Russebil? Russebuss?

Russebussen "The Last Piece" skal inn til kontroll hos Vegvesenet.

Hva har jentene gjort riktig - og hva blir eventuelt ikke godkjent?

Se filmen og få viktig informasjon om hvordan du lager russebussen din så trafikksikker som mulig og samtidig oppfyller kravene til godkjenning.






http://youtu.be/iZBg_duXIb4


Webside anbefales:
http://www.russpavei.no/

MvhTorstein Salvesen
Leder
Nullvisjonen i Lister
www.nullvisjonen-agder.no

Folk synes ikke 145 km/t er for fort

Stadig er det artikler i aviser som forteller om UP's kontroller - og de nedslående resultatene av disse. UP stopper bilister som velger å nesten doble hastigheten i forhold til fartsgrensen.

Javisst kan det være at veien er fin.
Javisst kan det være at fartsgrensen hadde vært høyere i et annet land på tilsvarende vei.


Men, dobler man den fastsatte norske fartsgrensen på 80 er det jo råkjøring - enkelt og greit.


Noen skjermdump fra et par saker:
(Og man trenger ikke anonymisere innleggene, for de er skrevet med fullt navn og bilde på offentlige og åpne avisnettsider - og de ligger der ennå.)

 

___________________________________________

 

 

Kommentarene under er etter at UP har "hanket inn" folk i 144 km/t:

 

_________________________________________

 

 

 

Så en sak med overskridelse på 30 km/t:

 

Man kunne nok ønske seg at folk tok litt mer avstand fra kjøring eks. 60-70 km over fartsgrensen.

Er man i det offentlige rom må man følge de lover og regler som gjelder i det offentlige rom.


Torstein Salvesen
Nullvisjonen i Lister
www.nullvisjonen-agder.no

Livslang læring

Vi må tenke nytt når det gjelder trafikkopplæring som virkemiddel innen trafikksikkerhetsarbeid! Holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid er en kontinuerlig prosess som må ha et langsiktig perspektiv. Det er med andre ord ikke gjort over natta! Trafikkopplæring bør bestå av mer enn enkeltstående kurs og sporadisk informasjon. Trafikkopplæring må ses på som livslang læringsprosess som starter allerede i barnehagen. Vi må se helhetlig og systematisk på trafikkopplæringen fra barnehagen, skolen, føreropplæringen til den stadig økende gruppen av eldre bilførere. God opplæring og holdningsskapende arbeid er viktig for at trafikanter skal opptre trygt i trafikken. Grunnlaget for holdninger og atferd i trafikken dannes allerede i de tidlige barneårene. Jeg er overbevist om at holdninger og respekt for andre i trafikken må bygges tidlig og at holdninger blir skapt gjennom læring over tid. For å bli en god trafikant må trafikken forstås som et sosialt system. Dette betinger utvikling av sosial handlingsdyktighet (empati / perspektivtaking mv.) samt utvikling av språk og kommunikasjonsevne i vid betydning. Etter at en har fått førerkortet er det svært lite eller ingen etterutdanning av bilførere eller noen form for oppdatering av kunnskap. Vi vet at farlige uvaner og risikofylt trafikkatferd kan tilegnes og etableres hos bilførere, uten at det finnes annen korreksjon som kan fange dette opp enn sporadiske kontroller på veien. Til sammenligning skal biler inn til EU-kontroll, men bilførere skal bare kontrollere og vurdere seg selv. Vi vet at 7 av 10 ulykker skyldes trafikanters atferd. Bilføreres holdninger og manglende kunnskaper og ferdigheter fører til dødsulykker i trafikken. Transportøkonomisk Institutt har «førerfeil» helt øverst på sin liste over ulykkesårsaker. I Nullvisjonsprosjektet har en prioritert tiltak for ungdom, da denne gruppen er mest ulykkes utsatt.

Risikoen stiger jevnt og når en topp rundt tyveårsalderen, for deretter å synke. Risikoen stiger på ny etter fylte 65 år. Antall eldre vil øke i tiden og det finnes pr. i dag ikke noe obligatorisk etterutdanning eller tilbud om oppfriskningskurs for denne aldersgruppen. Trenden de siste årene har vært færre

ungdomsulykker, samtidig som det omkommer flere bilførere i generasjonen 45+. Med bakgrunn i den dystre ulykkesstatistikken på landsbasis i 2013, er det nå nødvendig å tenke nytt og se på trafikkopplæringen i nytt lys. Vi er alle trafikanter på eller annen måte gjennom hele livet, som betinger at utdanningsmyndigheter samarbeider om et læringsforløp som starter i barnehagen!

Tonje Moen

Trygg Trafikks april-konferanse

Interessant tema på 2014-konferansen til Trygg Trafikk.

Dette meldes om konferansen:

Skulle bare på jobb
Trygg Trafikks nasjonale konferanse om arbeidsrelaterte trafikkulykker arrangeres 7. - 8. april på Radisson Blu Scandinavia Hotell i Oslo.

Er det riktig at sjåførene får hele ansvaret for de arbeidsrelaterte ulykkene, mens virksomhetene ofte går fri? Dette er blant spørsmålene som stilles under konferansen «Skulle bare på jobb».

36 prosent av dødsulykkene involverer yrkessjåfører eller ansatte som kjører bil i jobbsammenheng, viser tall fra Transportøkonomisk institutt.

Vi spør hva bedriftene gjør for å redusere trafikkulykkene, og tar opp følgende tema:
• Dette kjennetegner de arbeidsrelaterte trafikkulykkene
• Vi mangler gode systemer for å forebygge ulykkene
• Presentasjon av tanker rundt ny lovgivning på området
• Slik kan bedriftene redusere ulykkene og samtidig kutte store kostnader

Dette er relevant for:
• bedrifter og sjåfører innen godstransporten
• bedrifter og sjåfører innen persontransporten
• bedrifter og andre virksomheter der ansatte tilbringer deler av arbeidstiden på veiene, uten å være yrkessjåfører (for eksempel håndverkere, selgere, hjemmehjelpere)

Man kan nå melde seg på!

Tenker man må få med seg denne ja...


Mvh
Torstein Salvesen
Leder
Nullvisjonen i Lister
www.nullvisjonen-agder.no

Hvor mange ruspåvirkede sjåfører i Lister daglig?

UP har beregninger som sier at det daglig foretas ca. 130.000 kjøreturer i ruspåvirket tilstand i Norge. Dette er ca. 2% av alle kjøreturer. Ca. 20.000 turer kjøres under påvirkning av alkohol, ca. 30.000 i narkotikarus og ca. 80.000 der sjåføren er påvirket av legemidler.

Overfører man disse tallene til Listerregionen blir det flere hundre kjøreturer her i regionen – daglig.

I 2012 ble kun ca. 9.000 tatt for ruspåvirket kjøring. Tallene for Agder har økt voldsomt – fra  2010 til 2012 melder politiet om en tredobling. Det fortelles om økning også i andre regioner.

Undersøkelser viser at over 40% av trafikkulykkene har ruspåvirkning som eneste årsak eller medvirkende årsak. Ruset sjåfør er, sammen med høy fart, en av de viktigste årsakene til ulykker.

Har du mistanke om en ruspåvirket sjåfør – ring politiet. Du kan redde både sjåføren, eventuelle passasjerer og andre trafikanter.

Har du muligheten til å hindre en ruset person fra å kjøre, så gjør det. Kanskje du kan ta nøkkelen fra sjåføren eller prate vedkommende bort fra bilen? Finn på nesten hva som helst… Personen vil takke deg dagen etter. Dette vet vi. Personer med vonde promillehistorier bak seg sier dette selv.

 

Mvh
Torstein Salvesen
Leder
Nullvisjonen i Lister
www.nullvisjonen-agder.no
 

Trafikkopplæring i skolene

Skolens læreplan (Kunnskapsløftet 2006) har kompetansemål i trafikk etter 4., 7. og 10. trinn.

Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: 

• følge trafikkregler for fotgjengere og syklister (kroppsøving, etter 4. trinn)
• praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel (kroppsøving, etter 7. trinn)
• gjøre rede for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker (naturfag, etter 10. trinn)
• gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon (naturfag, etter 10. trinn)
• forklare hvordan egen livsstil kan påvirke helsen, herunder slanking og spiseforstyrrelser, sammenligne informasjon fra ulike kilder, og diskutere hvordan helseskader kan forebygges (naturfag, etter 10. trinn)

Mer om dette her:
http://www.nullvisjonen-agder.no/index.php/2012-12-14-13-09-56/trafikkopplaering-i-skolen.html


Gode eksempler fra trafikkløype og ferdighetsløype for 6. trinn - noe som dekker et par av punktene i Kunnskapsløftet.











MvhTorstein Salvesen
Leder
Nullvisjonen i Lister
www.nullvisjonen-agder.no

Refleks burde vært påbudt

Burde refleks påbys? Javisst mener jeg det. 

 

Over 80% av Norges befolkning ønsker det samme viser denne undersøkelsen:

http://www.tryggtrafikk.no/pressemeldinger/over-80-prosent-vil-paby-refleks/

 

Et påbud om refleksbruk i mørket ville gjøre mange flere fotgjengere synlige. Det er påbud med lys på sykkelen når det er mørkt. Hvorfor er det ikke en slik regel for fotgjengere og refleks?

 

Når mange fotgjengere blir drept i trafikken pga manglende refleks må man se på ulike tiltak. Økt ansvarliggjøring av fotgjengere er en vei, sikring av gangfelt med lys og opphøying en annen.

 

NTP har konkrete mål for økt refleksbruk - men dette er da svært lave mål? Mål om kun 40% refleksbruk i tettbygd strøk. Burde vi ikke ha mer "hårete" mål enn det - og sette inn tiltak for å nå dem? F.eks. påbud - som for lys på sykkelen når det er mørkt.

 



 

Mvh
Torstein Salvesen
Leder
Nullvisjonen i Lister
www.nullvisjonen-agder.no

"Rumlefelt" i midten av veien

Har du sett hvor mange plasser det er frest opp ulike "rumlefelt" langs den gule midtstripa i veien?
Disse feltene redder liv!

Sjekk her hva Transportøkonomisk institutt kan fortelle om virkningen:

Midtoppmerking

Transportøkonomisk institutts trafikksikkerhetshåndbok oppsummerer mer enn 2000 nasjonale og internasjonale forskningsrapporter om trafikksikkerhet. Her kan du på en enkel måte få svar på hvilke trafikksikkerhetstiltak som virker og hvor kostnadseffektive de er.
tsh.toi.no

Møteulykker er blant de mest alvorlige ulykkene og mange av disse ulykkene skjer fordi en fører kommer over i motgående kjørefelt på grunn av uoppmerksomhet eller søvnighet. Analyser av politirapporterte ulykker i USA viser at kun omtrent 5% av alle møteulykkene skjer i forbindelse med forbikjøring, at føreren mister kontroll over kjøretøyet eller feil på kjøretøyet. Omtrent halvparten av møteulykkene skjer på rett veg, mens omtrent 38% skjer i kurver (Najm, Sen, Smith og Campbell, 2003).

I Norge i 2000 til 2009 ble 19% av alle skadde og drepte i politirapporterte ulykker skadd / drept i møteulykker. Blant de drepte i politirapporterte ulykker er det 39% som ble drept i møteulykker.

Analyser av dødsulykker i Norge i årene 2005 til 2008 viser at sovning eller manglende oppmerksomhet har vært en medvirkende årsak til 3 av 18 (17%) møteulykker med vogntog hvor et vogntog var utløsende part og i minst 19 av 64 møteulykker med vogntog hvor et annet kjøretøy var utløsende part (Assum og Sørensen, 2010).

Forsterket midtoppmerking omfatter oppmerkingstiltak som er kombinert med fresetiltak. Det mest vanlige fresetiltaket er rumleriller. Rumleriller produserer lyd og vibrasjon ved overkjøring. Hensikten er å varsle førere om at kjøretøyet er i ferd med å krysse midtlinjen. Rumleriller er som regel frest, men kan også være rullet ned i ny asfalt når den fortsatt er myk (”rolled rumble strips”).

Tabell 3.26.1: Virkninger av ulike typer forsterket midtoppmerking på antall ulykker.

	Prosent endring av antall ulykker
Ulykkens alvorlighetsgrad	Ulykkestyper som påvirkes	Beste anslag
Rumleriller på innsiden / på tvers av midtlinjeoppmerkingen
Uspesifisert skadegrad	Alle ulykker	-12
Personskadeulykker	Alle ulykker	-11
Dødsulykker	Alle ulykker	-80
Uspesifisert skadegrad	Møteulykker	-23
Personskadeulykker	Møteulykker	-25
Uspesifisert skadegrad	Alle ulykker om dagen	-8
Uspesifisert skadegrad	Alle ulykker om natten	-32
Rumleriller på utsiden av midtlinjeoppmerkingen
Uspesifisert skadegrad	Alle ulykker	-13
Uspesifisert skadegrad	Møteulykker	0

OBS:

Undersøkelser og statistikker viser oss at møteulykker pga eks. uoppmerksomhet og sovning utgjør hele 39% av dødsulykkene. Dette er den vanligste årsaken til dødsulykker i trafikken. Dette bør lære oss å holde fokus på veien – ikke på eks. telefonen. Dette bør også lære oss å være uthvilte og edru bak rattet.

Statistikken viser oss også at forsterket midtoppmerking reduserer antall dødsulykker opptil 80%.

Sammendrag av

Torstein Salvesen
Nullvisjonen i Lister

www.nullvisjonen-agder.no

Rundkjøringer redder liv

Transportøkonomisk institutts trafikksikkerhetshåndbok oppsummerer mer enn 2000 nasjonale og internasjonale forskningsrapporter om trafikksikkerhet. Her kan du på en enkel måte få svar på hvilke trafikksikkerhetstiltak som virker og hvor kostnadseffektive de er.
tsh.toi.no

Når det gjelder rundkjøringer kan vi rett og slett si at disse redder liv.
Ombygging av X-kryss og T-kryss til rundkjøringer senker antall alvorlige ulykker veldig. Det "småbulkes" litt i rundkjøringer - men antallet ulykker med alvorlige konsekvenser senkes betraktelig.

Mvh
Torstein Salvesen
Leder
Nullvisjonen i Lister
www.nullvisjonen-agder.no


PS:
Har du lyst til å lese mer om dette?
Her er utdrag fra det TØI sier:

I vegkryss med stor trafikk kan ventetiden for vikepliktig trafikk bli lang. Dette kan friste trafikantene til å utnytte små tidsluker. Hyppige kryssinger og svingebevegelser kan skape farlige situasjoner og gjør trafikkbildet uoversiktlig. Omlag 40% av alle politirapporterte personskadeulykker inntreffer i kryss.

Ombygging av kryss til rundkjøringer kan bedre sikkerheten og trafikkavviklingen i kryss. Rundkjøringer kan bidra til økt trafikksikkerhet ved at mulige konfliktpunkter mellom trafikkstrømmene som passerer et kryss reduseres.

Småulykker
Vikeplikten i rundkjøringer er slik at man har vikeplikt for all trafikk som er i rundkjøringen – trafikk som kommer fra venstre  - motsatt av vanlig. Dette kan forvirre noen og føre til småulykker.
Lange ventetider kan føre til risikabel atferd når førere prøver å presse seg inn i for små tidsluker. Vanlige ulykkestyper i rundkjøringer er ulykker hvor en fører har feilbedømt tidsluken ved innkjøring i rundkjøringen, samt påkjøring bakfra på tilfarter til rundkjøringen.

Virkninger av rundkjøringer på ulykker i kryss. Prosent endring av ulykkestall.

	Prosent endring av antall ulykker
	Ulykkens alvorlighetsgrad	Beste anslag
Alle rundkjøringer	Alle skadegrader	-36
Alle rundkjøringer	Dødsulykker	-66
Alle rundkjøringer	Personskadeulykker	-46
Alle rundkjøringer	Materiellskadeulykker	+10
Tidligere vikepliktsregulerte kryss	Alle skadegrader	-40
Tidligere signalregulerte kryss	Alle skadegrader	-14
4-armet kryss	Alle skadegrader	-34
3-armet kryss	Alle skadegrader	-8
Rundkjøringer i spredtbygde strøk	Alle skadegrader	-69
Rundkjøringer i tettbygde strøk	Alle skadegrader	-25

Virkninger av rundkjøringer på ulykker i kryss. Prosent endring av ulykkestall.

	Prosent endring av antall ulykker
Rundkjøring i	Ulykkens alvorlighetsgrad	Beste anslag
Tidligere T-kryss, vikepliktsregulert	Dødsulykker	-49
Tidligere T-kryss, signalregulert	Dødsulykker	-42
Tidligere X-kryss, vikepliktsregulert	Dødsulykker	-64
Tidligere X-kryss, signalregulert	Dødsulykker	-59
Tidligere T-kryss, vikepliktsregulert	Personskadeulykker	-32
Tidligere T-kryss, signalregulert	Personskadeulykker	-23
Tidligere X-kryss, vikepliktsregulert	Personskadeulykker	-52
Tidligere X-kryss, signalregulert	Personskadeulykker	-45

Kost/nytte:
Nytte-kostnadsforholdet ved å bygge en rundkjøring varierer, avhengig av anleggskostnad, trafikkmengde, ulykkestall og trafikkavvikling. Det er vanskelig å oppgi generelle tall. På grunnlag av data innhentet fra vegkontorene, er det gjort nyttekostnadsanalyser av ombygging av T-kryss og X-kryss til rundkjøringer (Elvik og Rydningen 2002).

Det ble gitt opplysninger om 27 T-kryss. Gjennomsnittlig årsdøgntrafikk var 9.094. Det var registrert 0,226 skadde personer per million innkommende kjøretøy de siste fire år før ombygging til rundkjøring. Dette er høyere enn normalt for T-kryss. Nytten av ombygging til rundkjøring ble beregnet til 9,15 mill kr (nåverdi 25 år, 5% rente). Kostnadene ble beregnet til 5,79 mill kr.

For X-kryss forelå opplysninger om 19 kryss. Gjennomsnittlig årsdøgntrafikk var 10.432. Gjennomsnittlig skaderisiko før ombygging var 0,152 skadde personer per million innkommende kjøretøy, som ligger nær det normale for X-kryss. Nytten ble beregnet til 9,20 mill kr (nåverdi 25 år, 5% rente). Kostnadene ble beregnet til 4,16 mill kr.

Disse beregningene tyder på at ombygging av kryss til rundkjøringer, slik Statens vegvesen i dag praktiserer dette tiltaket, gir en nytte som er klart større enn kostnadene.

OBS:
Statistikken viser at når kryss bygges om til rundkjøringer øker de materielle skader litt, men tallene for dødsulykker og skadde synker med 50-70%. I tillegg vet vi at trafikken flyter godt i rundkjøringer. Statistikken må lære oss at det er lett å bulke i rundkjøringer, så det er lurt å være ekstra oppmerksom og selvsagt gi tegn på riktig måte.

Ungdomsprosjekt

Påbud om refleksvest for MC- og mopedførere

Fra 1. januar 2014 er det påbud om å ha med refleksvest på MC og moped.

Dersom man får nødstans langs veien skal vesten brukes slik at fører kan sees. Man kan fort bli stående på uoversiktlige steder - steder der bilister og andre MC- og mopedførere ikke venter at det står folk.

Heldigvis bruker de fleste MC- og mopedførere alltid refleksvest. Påbudet fra 1. januar 2014 er kun et påbud om å ha med refleksvest - ikke ha den på. Vi anbefaler likevel å ha den på. "To-hjuls-trafikanter" kan være vanskelige å se uten vest - noe som selvsagt øker faren sterkt for disse trafikantene.

Mvh
Torstein Salvesen
Leder
Nullvisjonen i Lister
www.nullvisjonen-agder.no