Rundballer må ikke legges for nærme veien

Visste du at rundballer må legges i god avstand fra veien?
Sikten kan bli for dårlig.

På samme måte er det med hagehekker.

Klipp hekken - flytt rundballene.

I tillegg er det slik at rundballene er svært harde å treffe. De ser kanskje myke ut, men er svært harde! En dødsulykke skjedde på Lista for en tid tilbake fordi en bil traff en rundball.


REGLER RUNDBALLER

Dersom fartsgrensen er 50 eller mindre skal avstanden fra veikant til rundballene være minst 4,5 meter.

Dersom fartsgrensen er 60 skal avstanden være minst 5 meter.

I 70 og 80 soner skal avstanden være minst 7 meter og i 90-soner 8 meter.




Mvh
Torstein Salvesen
Nullvisjonen i Lister
www.nullvisjonen-agder.no





110 km/t i Setesdal

For mange år siden fortalte folk en vits om hvordan Sverige i 1967 gikk over fra venstre- til høyrekjøring. Man innførte høyrekjøringen gradvis, først lastebilene, deretter…

Gjennom en lang vinter med mye kjøring i Setesdal, har jeg sett at en ny fartsgrense på 110 km/t trolig innføres gradvis der. Jeg savner informasjon om dette, men observasjoner har likevel satt meg på sporet av hvordan det fungerer.

Den nye grensen ser foreløpig ut til å gjelde biler av typen Porsche Cayenne, Audier og BMW-er med X-er, Q-er og 5- og 6-tall på og Mercedeser med M-er og L-er etc. på. Noen førere av andre bilmerker ser ut til å tro at den nye fartsgrensen gjelder alle menn i 40-50 årene.

Jeg håper vi kan få informasjon om hvordan ordningen fungerer – for snart er det kanskje neste gruppe bilister som får sjansen til å komme 2 minutter tidligere på hytta.



Trafikkhilsen
Torstein Salvesen
Nullvisjonen
www.nullvisjonen-agder.no 

Syklister og bilister - ikke krig om veien

Et like sikkert vårtegn er dessverre presseoppslag om konflikter mellom bilister og syklist.
Vi kan ikke annet enn å be begge parter respektere hverandre, vise hensyn og være forsiktige. En «krig» om hvem som har mest rett til veien er ingen god strategi.
I perioden 2005-2012 omkom det 71 syklister i norsk trafikk. Et stort tall. Statens Vegvesen har analysert alle disse ulykkene i en egen temaanalyse. Tallene viser blant annet at:
  • 67 % av ulykkene har et motorkjøretøy involvert
  • 62 % av ulykkene skjedde i kryss og avkjørsler
  • 75 % av de drepte er gutter/menn
  • 87 % av ulykkene skyldes at syklisten har gjort slurvefeil, feilvurdert, misforstått eller tatt risiko
  • 34 % av ulykkene har dårlige siktforhold som medvirkende årsak, eks. hekker
  • 10 syklister omkom fordi syklisten befant seg i blindsonen til et tungt kjøretøy
Hjelm burde være en selvfølge, men av de 71 drepte i nevnte temaanalyse brukte hele 46 av dem ikke hjelm. Analysen viser at 25 av disse sannsynligvis kunne levd om de hadde brukt hjelm.
I tillegg er det viktig å minne syklister på viktigheten av å gjøres seg synlig med fargerike klær eller refleksvest hele året.

Torstein Salvesen
www.nullvisjonen-agder.no

Bilbeltet kunnet reddet 40-50 liv i fjor

Bruker du bilbelte - alltid?
Lærer du dine barn gode vaner - eller er det ikke så nøye?



Bilbelte.
40-50 liv kunne vært spart årlig dersom alle hadde brukt bilbelte. Bilbeltet er det viktigste sikkerhetsutstyret i bilen.



Mvh
Torstein Salvesen
Leder
Nullvisjonen i Lister
www.nullvisjonen-agder.no

Beltebruk i buss – ingen privatsak


Undersøkelser fra Statens Vegvesen viser at 97 % bruker bilbelte når de sitter i bil, men kun 36 % bruker belte i buss. Her må man informere for å øke bevisstheten og utfordre folks holdninger. Flere kontroller trengs nok også. Det er like viktig å bruke belte i buss som i bil.

En usikret passasjer i en bil kan ved en bråstopp bli slengt rundt inni bilen og ta livet av både seg selv og de andre i bilen. Dessverre er det flere eksempler på slike hendelser.

Man må for egen og andres sikkerhet sikre seg med bilbeltet. For egen sikkerhet må man også kreve at alle i bilen sikrer seg – det er ikke nok bare å tenke på egen sikring. 97 % skjønner dette.

En usikret passasjer i en buss kan ved en bråstopp bli slengt rundt inni bussen og ta livet av både seg selv og andre i bussen. Dessverre er det flere eksempler på slike hendelser.

Man må for egen og andres sikkerhet sikre seg med bilbeltet også i bussen. Kun 36 % skjønner dette – i alle fall er det kun 36 % som tar konsekvensen av dette og fester beltet.

For egen sikkerhet burde man ta ansvar og kreve at alle i bussen sikrer seg – det er ikke nok bare å tenke på egen sikring. Ved en bråstopp vil en usikret passasjer bak deg være en fare for deg selv. Tør du snu deg og kreve at han/hun tar på seg beltet?

 

Mvh
Torstein Salvesen
Nullvisjonen i Lister
www.nullvisjonen-agder.no

Ruskjøring er ikke bare alkoholrelatert



Folkehelseinstituttet og politiet har tall som sier at det daglig foretas ca. 130.000 kjøreturer i ruspåvirket tilstand i Norge. Dette er ca. 2% av alle kjøreturer.


Ca. 20.000 turer kjøres under påvirkning av alkohol, ca. 30.000 i narkotikarus og ca. 80.000 der sjåføren er påvirket av legemidler.


Overfører man disse tallene til Lister blir det flere hundre kjøreturer her i regionen – daglig.


Tar man sterke medisiner eller kombinasjoner av flere typer medisiner er det viktig å ha avklart med legen at dette ikke er trafikkfarlig.


Undersøkelser viser at over 40% av trafikkulykkene har ruspåvirkning som eneste årsak eller medvirkende årsak.  


Har du mistanke om en ruspåvirket sjåfør – ring politiet. Du kan redde både sjåføren, eventuelle passasjerer, deg selv og andre trafikanter.


Uskarpt bilde? Ja, nemlig...



Mvh
Torstein Salvesen
Nullvisjonen i Lister

nullvisjonen-agder.no 

Min er større enn din


Jungelens lov om «den sterkestes rett» gjelder sikkert i jungelen – jeg har vært lite der – men er det ikke snodig at denne loven ofte anvendes i trafikken?


Jeg har i mange år opplevd følgende.


Jeg har to biler – en liten vanlig nr. 2 bil mange vil kalle «konebil», og en stor og barskere «mannebil».


Når jeg kjører i 80 i «konebilen» kjører svært mange forbi, nesten uansett forhold. Trailere presser seg helt opp i bakluka, og store fine biler av typen «mannebil» skal tydeligvis vise at «min er større enn din», og drar forbi.


Når jeg kjører i 80 i «mannebilen» er jungelens lov om «den sterkestes rett» tydeligvis på min side, for da er respekten og samspillet der. Ingen problemer med nærgående trailere og farlige forbikjøringer.


Det må nevner at begge bilenes speedometer er målt, den ene viser 85 når reell fart er 80 mens den andre viser 82.



Mvh
Torstein Salvesen
Nullvisjonen

nullvisjonen-agder.no

71% har nesten kjørt på en fotgjenger uten refleks


I en fersk landsdekkende undersøkelse sier 71% av de spurte at de som bilfører har opplevd å nesten kjøre på en fotgjenger uten refleks. Da skulle man tro at disse bilførerne og deres familier hadde lært, men det virker ikke slik. Kun 29% av den voksne befolkning bruker refleks sier de nasjonale reflekstellingene for 2013. På bygda er det noe bedre – i byer dårligere.

Bilister blir skremte og sinte på fotgjengere uten refleks, men når de selv går ut av bilen og er fotgjengere går de uten refleks.

Svært mange av dødsulykkene for fotgjengere skjer i mørket, og det er dem uten refleks som rammes. Refleks reduserer risikoen for å bli påkjørt i mørket med 85%.




Mvh
Torstein Salvesen
Nullvisjonen i Lister

www.nullvisjonen-agder.no

Ruskjøring

Sterke medisiner preger tallene - snakk med din lege og ditt apotek om du er i tvil. En sløv medisinert bilist er like farlig som en promillekjører.


"En trafikkulykke er et bestillingsverk"

Se hvordan avtroppende politistasjonssjef Bjart Gabrielsen forklarer trafikkulykker.
Gabrielsen har også fartstid i UP.




Mvh
Torstein Salvesen
www.nullvisjonen-agder.no

Fokus på hjelm og belte

Nullvisjonen, Lyngdal ungdomsskole og Lyngdal kristne grunnskole (u-trinnet) starter mandag 6. oktober en 4-ukers kampanje for bruk av sykkelhjelm og bilbelte.

Kampanjen retter seg mot hjelmbruk for de som sykler til og fra skolen – og mot bilbeltebruk for de som bruker skolebuss.

Vi starter kampanjeperioden med kick-off for hvert klassetrinn, der elevene får informasjon gjennom fakta, bilder og filmklipp om hvor viktig det er å bruke hjelm og bilbelte.

Elevene skal krysse av på et skjema på veggen i klasserommet de dagene de har brukt sykkelhjelm eller bilbelte til og fra skolen. Alle med minst 18 slike godkjente dager er med i trekningen av et stort antall gavekort à kr. 1.000,- etter kampanjeperioden. Premiene er sponset av Lyngdals markedsforening, Sparebank 1 og Nullvisjonen i Lister.






Mvh

Torstein Salvesen
Nullvisjonen

Vanlige gangfelt er ikke trygge

Opprettelse av et vanlig gangfelt gir ikke trygghet. Faktisk kan det bli mer utrygt. Transportøkonomisk institutts effektliste viser at ulykkene øker betydelig. Kanskje fordi fotgjengere ikke ser seg for godt nok?

MEN: Dersom gangfeltet er opphøyd eller lysregulert gir det stor økning i tryggheten - antall ulykker går betydelig ned. Se tabell.

Statens Vegvesen fjerner ofte gangfelt, eller bygger dem om. Tabellen nedenfor viser hvorfor. Det er sikkerhet det er snakk om.





Mvh
Torstein Salvesen
Nullvisjonen i Lister
www.nullvisjonen-agder.no



Kanskje øke bøtesatsene??

De aller fleste bruker bilbelte. Kampanjer gjennom mange, mange år har hjulpet!
MEN, hvordan skal vi få DE SISTE %-ene til å bruke bilbeltet??

Kanskje ved å øke bøtesatsene?? Hva med 10.000? Kanskje det er et språk de skjønner???
For 98% vil ikke dette ha betydning, for de bruker alltid beltet.





Mer enn 40% av dem som omkommer i trafikken brukte ikke bilbelte.
Beregninger de siste årene viser at ca. 40-50 liv kunne vært spart hvert år dersom alle hadde brukt bilbelte.
Vi i Vest-Agder har et forbedringspotensiale viser en stor bilbeltekontroll i september 2014.


Statens Vegvesen gjennomførte i september 2014 en stor bilbeltekontroll i hele landet. Denne var VARSLET på forhånd.

Hele landet
68000 biler kontrollert
812 gebyrer
Dvs. at 98,8% brukte bilbelte

Region Sør
12073 biler kontrollert
188 gebyrer
Dvs. at 98,4% brukte bilbelte

Hele Agder
3295 biler kontrollert
45 gebyrer
Dvs. at 98,6% brukte bilbelte

Vest-Agder
1393 biler kontrollert
27 gebyrer
Dvs. at 98,1% brukte bilbelte

Tallene ser umiddelbart HØYE og fine ut, men de burde absolutt vært 100%.
Mer enn 40% av dem som omkommer i trafikken brukte ikke bilbelte, og Vest-Agder kommer dårligere ut enn resten av landet ser vi.

Mange av gebyrene skyldes dårlig sikring av barn i bil.

Mvh
Torstein Salvesen

Ny trafikksituasjon fra 14. august



 

I august hvert år fylles veiene igjen av skolebarn – noe som for de yngste er en helt ny situasjon. Etter en lang ferie må også de eldre elevene venne seg til å ferdes i skoleveiens trafikk igjen.

 
Bilister får også flere myke trafikanter å forholde seg til hver morgen og ettermiddag. Det er viktig å være oppmerksom på at veiene nå fylles med barn igjen – barn som ikke har en forutsigbar atferd i trafikken, barn som har liten erfaring med trafikk.
Bilistenes oppgave å øke oppmerksomheten og senke farten.

 

De fleste foreldre er flinke til å gå sammen med barna til skolen i starten – eller organisere seg i følgegrupper. Barn trenger trafikkopplæring, og de trenger å få erfaring og trygghet. Selv om skolene hjelper til, har foreldrene hovedansvaret for denne opplæringen.

 

Noen foreldre vurderer skoleveien som så usikker at de velger å kjøre sine barn til og fra skolen. Ja, for noen kan dette dessverre være helt reelt, men man må vurdere om det er helt nødvendig for sikkerheten eller om det kun er av praktisk årsaker.

 

Mye foreldrekjøring fører også til mer trafikk på skoleveien, det blir flere uoversiktlige situasjoner når mange biler skal kjøre, stoppe, parkere, rygge og snu like i nærheten av skolene. Mange skoler har trange forhold, og to ganger om dagen fylles området av gående, syklister, mopeder, skolebusser, drosjer og privatbiler – alle samtidig – og på et lite areal. Trenden er heldigvis at de fleste skoler og kommuner jobber fram løsninger for å skille de ulike trafikantene mest mulig fysisk ved at eks. skolebussenes plasser og foreldreparkering legges et stykke fra skolen.


Mange skoler/kommuner har ulike «Gå/sykle til skolen» - aksjoner. Fordelene trafikkmessig er åpenbare. I tillegg kommer fordeler som aktiv start på dagen, frisk luft og mosjon.

 

Til slutt:
Hvert år melder politiet om forenklede forelegg og førerkortbeslag like i nærheten av skoler – foreldre som råkjører sine egne barn til skolen. Hm…

 

 

Mvh
Torstein Salvesen
Nullvisjonen i Lister

www.nullvisjonen-agder.no

Sommer nå, men snart høst og VEIBELYSNING

Veibelysning redder liv.

Les her i dette sammendraget hva Transportøkonomisk TØI sier om saken. Tallenes tale er klar. Mer lys - mer sikkerhet.



Vegbelysning

KILDE:
Transportøkonomisk institutts t
rafikksikkerhetshåndbok oppsummerer mer enn 2000 nasjonale og internasjonale forskningsrapporter om trafikksikkerhet. Her kan du på en enkel måte få svar på hvilke trafikksikkerhetstiltak som virker og hvor kostnadseffektive de er.
tsh.toi.no

Vegbelysning reduserer antall dødsulykker i mørke med ca. 60%. For personskadeulykker ble det funnet en reduksjon på 14% som er statistisk pålitelig. Virkningen på materiellskadeulykker er omtrent like stor, 16%.


Dødsulykker
Alle ulykker
-60
Personskadeulykker
Alle ulykker
-14
Materiellskadeulykker
Alle ulykker
-16

Ulykker utenfor tettbygd strøk:
 
Dødsulykker
Alle ulykker
-87
Personskadeulykker
Alle ulykker1
-13
Materiellskadeulykker
Alle ulykker
-27

For møteulykker, påkjøring bakfra og eneulykker ble det funnet reduksjoner på mellom ca. 40 og 50%. Disse virkningene er sterkt påvirket av resultatene av Wanvik (2007B). Denne undersøkelsen baseres på et meget stort datamateriale, men har ikke kontrollert for trender eller forstyrrende variabler.

Når man ikke inkluderer denne undersøkelsen i analysene er virkningene som følgende:
-møteulykker: -20%
-påkjøring bakfra: -41%
-eneulykker: -5%

I noen land er belysningen av veger og gater blitt redusert i bestemte perioder for å spare energi. Virkningen av å redusere belysningen på antall ulykker virker negativt inn:

Personskadeulykker
Ulykker i mørke
+17
Materiellskadeulykker
Ulykker i mørke
+27

OBS:
Statistikken viser hvor mye vegbelysning hjelper – og hvor stygge tallene blir om belysningen fjernes. Dette må lære oss at det er langt større ulykkesrisiko der det mangler vegbelysning. Både fotgjengere og syklister må være ekstra oppmerksomme langs slike veier – og da er refleks en selvfølge – noe annet er direkte livsfarlig. Bilister må være oppmerksomme på at det kan ferdes myke trafikanter uten refleks – selv om man ikke skulle tro det i 2012. Tall fra Trygg Trafikk sier at 7 av 10 voksne ikke bruker refleks. Livsfarlig!




Mvh
Torstein Salvesen
Leder
Nullvisjonen i Lister

www.nullvisjonen-agder.no

Miljøgater redder også liv

TØI viser her at det hjelper godt å lage såkalte MILJØGATER der bilenes fart går ned og trafikken foregår mer på de myke trafikantenes premisser:


Foto: Riksantikvaren


Miljøgater

Transportøkonomisk institutts t
rafikksikkerhetshåndbok oppsummerer mer enn 2000 nasjonale og internasjonale forskningsrapporter om trafikksikkerhet. Her kan du på en enkel måte få svar på hvilke trafikksikkerhetstiltak som virker og hvor kostnadseffektive de er.
tsh.toi.no


En miljøgate er en veg der gjennomkjøring er tillatt, men hvor vegen er bygget om slik at den innbyr til lav fart, høy oppmerksomhet og hensyntaken til lokaltrafikk. Elementer som kan inngå i ombyggingen er:


  • Gang- og sykkelveger
  • Humper og/eller opphøyde gangfelt
  • Fortausutvidelser i kryss
  • Vekselvise innsnevringer av kjørebanen (siksakmønster)
  • Gjennomgående kantstein på sideveger i kryss for å understreke vikeplikt
  • Busslommer avgrenset med kantstein
  • Oppmerking av parkeringsplasser, kombinert med forbud mot å parkere utenfor oppmerkede plasser
  • Refuger i gangfelt
  • Beplantning og møblering av fortau og trafikkøyer
  • Belysning
    For å skape et estetisk tiltalende inntrykk, benyttes ofte materialer av god kvalitet og en bevisst variert utforming, som forskjellige typer heller og gatestein som f eks brukes på fortau og ved opphøyde gangfelt. Det er anlagt miljøgater i flere tettsteder i Norge. Årlig åpnes 1-5 nye miljøgater på riksveg i Norge (Elvik 1993). Tilsvarende opplysninger for fylkesveger og kommunale veger er ikke funnet.
    Tabell 3.2.1: Virkninger av miljøgater på antall ulykker. Prosent endring av antall ulykker


Prosent endring av antall ulykker
Skadegrad i ulykken
Ulykkestyper som påvirkes
Beste anslag
Personskadeulykker
Alle ulykker
-35
Materiellskadeulykker
Alle ulykker
-27



Miljøgater reduserer antall personskadeulykker med 25-45% og antall materiell­skade­ulykker med 15-35%. Virkningen på ulykkene har sammen­heng med hvor stor fartsnedgang miljøprioritert hovedveg fører til. I gjennomsnitt for de stedene tallene over bygger på, gikk farten ned fra 54,9 til 46,0 km/t. Trafikkmengden gikk i gjennomsnitt ned med ca 3,5%. Figur 3.2.1 viser sammenhengen mellom hvor mye gjennomsnittsfarten er redusert ved anlegg av miljøgater og endringer i antall personskadeulykker. De loddrette linjene viser usikkerheten i endringer i antall ulykker.


Nedgangen i ulykkestall er større jo større ned­gangen i fart er. Denne sammenhengen er trolig reell, selv om de prosentvise endringer i antall ulykker er usikre, fordi ingen av undersøkelsene har kontrollert for en eventuell regresjonseffekt i ulykkestall. Søylen lengst til venstre i figur 3.2.1 viser at antallet personskadeulykker ikke er redusert i byer og tettsteder der miljøgaten ikke har ført til fartsnedgang. I disse byene og tettstedene er det funnet en økning av antall personskadeulykker på ca 55%, men denne økningen er ikke statistisk pålitelig.


Ulykkesnedgang oppnås bare dersom fartsnedgang oppnås. Ulykkesnedgangen øker med økende fartsnedgang opp til ca 50% for personskadeulykker og ca 33% for materiellskadeulykker.


OBS:
Statistikken viser at miljøgater reduserer personskadeulykker med opptil 50%.

Sammendrag av
Torstein Salvesen
Nullvisjonen i Lister

www.nullvisjonen-agder.no