Miljøgater redder også liv

TØI viser her at det hjelper godt å lage såkalte MILJØGATER der bilenes fart går ned og trafikken foregår mer på de myke trafikantenes premisser:


Foto: Riksantikvaren


Miljøgater

Transportøkonomisk institutts t
rafikksikkerhetshåndbok oppsummerer mer enn 2000 nasjonale og internasjonale forskningsrapporter om trafikksikkerhet. Her kan du på en enkel måte få svar på hvilke trafikksikkerhetstiltak som virker og hvor kostnadseffektive de er.
tsh.toi.no


En miljøgate er en veg der gjennomkjøring er tillatt, men hvor vegen er bygget om slik at den innbyr til lav fart, høy oppmerksomhet og hensyntaken til lokaltrafikk. Elementer som kan inngå i ombyggingen er:


  • Gang- og sykkelveger
  • Humper og/eller opphøyde gangfelt
  • Fortausutvidelser i kryss
  • Vekselvise innsnevringer av kjørebanen (siksakmønster)
  • Gjennomgående kantstein på sideveger i kryss for å understreke vikeplikt
  • Busslommer avgrenset med kantstein
  • Oppmerking av parkeringsplasser, kombinert med forbud mot å parkere utenfor oppmerkede plasser
  • Refuger i gangfelt
  • Beplantning og møblering av fortau og trafikkøyer
  • Belysning
    For å skape et estetisk tiltalende inntrykk, benyttes ofte materialer av god kvalitet og en bevisst variert utforming, som forskjellige typer heller og gatestein som f eks brukes på fortau og ved opphøyde gangfelt. Det er anlagt miljøgater i flere tettsteder i Norge. Årlig åpnes 1-5 nye miljøgater på riksveg i Norge (Elvik 1993). Tilsvarende opplysninger for fylkesveger og kommunale veger er ikke funnet.
    Tabell 3.2.1: Virkninger av miljøgater på antall ulykker. Prosent endring av antall ulykker


Prosent endring av antall ulykker
Skadegrad i ulykken
Ulykkestyper som påvirkes
Beste anslag
Personskadeulykker
Alle ulykker
-35
Materiellskadeulykker
Alle ulykker
-27



Miljøgater reduserer antall personskadeulykker med 25-45% og antall materiell­skade­ulykker med 15-35%. Virkningen på ulykkene har sammen­heng med hvor stor fartsnedgang miljøprioritert hovedveg fører til. I gjennomsnitt for de stedene tallene over bygger på, gikk farten ned fra 54,9 til 46,0 km/t. Trafikkmengden gikk i gjennomsnitt ned med ca 3,5%. Figur 3.2.1 viser sammenhengen mellom hvor mye gjennomsnittsfarten er redusert ved anlegg av miljøgater og endringer i antall personskadeulykker. De loddrette linjene viser usikkerheten i endringer i antall ulykker.


Nedgangen i ulykkestall er større jo større ned­gangen i fart er. Denne sammenhengen er trolig reell, selv om de prosentvise endringer i antall ulykker er usikre, fordi ingen av undersøkelsene har kontrollert for en eventuell regresjonseffekt i ulykkestall. Søylen lengst til venstre i figur 3.2.1 viser at antallet personskadeulykker ikke er redusert i byer og tettsteder der miljøgaten ikke har ført til fartsnedgang. I disse byene og tettstedene er det funnet en økning av antall personskadeulykker på ca 55%, men denne økningen er ikke statistisk pålitelig.


Ulykkesnedgang oppnås bare dersom fartsnedgang oppnås. Ulykkesnedgangen øker med økende fartsnedgang opp til ca 50% for personskadeulykker og ca 33% for materiellskadeulykker.


OBS:
Statistikken viser at miljøgater reduserer personskadeulykker med opptil 50%.

Sammendrag av
Torstein Salvesen
Nullvisjonen i Lister

www.nullvisjonen-agder.no
 




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar