1 av 4
trafikkdrepte er i alderen 18-24
Antall
trafikkdrepte i Norge går heldigvis nedover, og tallene viser at vi har hatt
mer enn en halvering av ulykker med dødelig utgang de siste 10 årene. Andelen
av de drepte i alderen 18-24 år har derimot vært ganske konstant i lang tid.
Denne gruppen utgjør hele 25% av de trafikkdrepte – en stor overrepresentasjon
i statistikken. Tallene som gjelder ungdom går også ned, men andelen en av fire er altså fortsatt ganske lik.
Ungdom er en
ekstra ulykkesutsatt gruppe, og de fleste ulykkene skjer om natten i helgene.
Og, som for alle andre aldersgrupper, skyldes de fleste ulykker atferd – de
valg man foretar i trafikken. Man kan ta feil valg mht fart, bilbelte, rus,
telefonbruk, oppmerksomhet, tretthet, hjelm, refleks mm.
Mye mer enn tall
Mye mer enn tall
Det er positivt
at dødstallene er på god vei nedover, men for venner, kolleger, medelever og
familie som sitter igjen etter å ha mistet en ungdom er statistikk
uinteressant. De opplever et meningsløst tap og en sorg og smerte som er
vanskelig å fatte. Mange andre i lokalsamfunnet opplever også sorgen og tapet.
Hver eneste dødsulykke er en stor tragedie – det er ikke et tall. Mange av oss
er direkte berørt, og nesten alle kjenner noen som har mistet en av sine i
trafikken.
Gutter er mer risikoutsatt enn jenter
Gutter er mer risikoutsatt enn jenter
I tenårene
gjennomgår hjernen en enorm utvikling, og den delen av hjernen som vurderer
risiko og konsekvens av handlinger – frontallappen – utvikles tidligere hos
jenter enn hos gutter. Mens en gutt kan bli ca. 25 år før frontallappen er
ferdig utviklet, er denne utviklet for jentene når de er ca. 20 år. I tillegg
har guttene større hormonelle endringer som påvirker blant annet impulsivitet.
Dette medfører
at jentene bedre skjønner hva handlinger kan medføre. De aller fleste ulykker
skyldes egen atferd, og de fleste trafikkdrepte ungdommer i alderen 18-24 år er
gutter. Jentene som omkommer er oftest passasjerer.
Guttene vet
godt hva som er fornuftig og riktig, men lysten på spenning og moro vinner ofte.
Ønsker om utprøving av grenser og behov for gruppetilhørighet påvirker
trafikkatferden. For jentene vinner oftest fornuften.
Hva kan vi gjøre?
Hva kan vi gjøre?
Voksne har
sterk innflytelse på ungdom, og foreldre er i praksis trafikklærere for sine
barn i deres første 18 leveår – før trafikkskolene overtar. Foreldres
holdninger og atferd i trafikken påvirker barn og ungdom langt mer enn en
trafikkskole kan klare på noen få timer. I disse årene kan man legge et godt
grunnlag. Gode holdninger leder oftest til god atferd.
Oppfølging og
dialog videre når ungdommene er blitt mopedister og bilister hjelper også. Å ha
voksne rundt seg som bryr seg betyr mye.
Trafikkundervisning
og ulik ferdighetstrening i barnehage og grunnskole følges godt opp av de
videregående skolene ved at disse arrangerer egne trafikksikkerhetsdager, dager
som inneholder informasjon, møter med sannhetsvitner, simulerte ulykker og
ulike aktiviteter.
I Vest-Agder
fylke satses det spesielt mot den utsatte ungdomsgruppen 18-24 år gjennom
tiltakene 18pluss og Nullvisjonens ungdomsprosjekt. Selv om gutter er spesielt
utsatte, er deltakerne ganske likt fordelt mellom kjønnene. Og – selv om gutter
er senere utviklet mht å kunne vurdere risiko og konsekvens, er de ikke immune.
All informasjon og fokus på trafikksikkerhet hjelper – det vet vi.
Torstein
Salvesen
Nullvisjonen
www.nullvisjonen-agder.no
Nullvisjonen
www.nullvisjonen-agder.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar