Her er det samlet en del relevante formuleringer fra Kunnskapsløftet mht å arrangere trafikksikkerhetsdager i videregående skole.
All opplæring skal knyttes til mål i læreplanen - men trafikksikkerhet er ikke nevnt spesifikt. Likevel er det svært mye som er relevant. Her er noen punkter - noe som skulle være MER ENN NOK begrunnelse/ryggdekning.
_______________________________________________
Kunnskapsløftet
Relevante
kompetansemål mht trafikkdager i videregående skole.
Litt fra generell del:
Innledning
Opplæringens mål er å ruste barn,
unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med
andre. Den skal gi hver
elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og
vilje til å stå andre bi. (I denne publikasjonen omfatter begrepet
elever også den del av videregående opplæring som foregår i bedrift)
-
Opplæringen må både gi adgang til
dagens arbeids- og samfunnsliv, og kyndighet til å mestre skiftende omgivelser
og en ukjent fremtid. Den må derfor tilføre holdninger og kunnskaper som kan vare livet ut, og legge
fundamentet for de nye ferdighetene som trengs når samfunnet endres raskt. Den
må lære de unge å se framover og øve evnen til å treffe valg med fornuft. Den må venne dem til å ta ansvar
- til å vurdere virkningene for andre av egne handlinger og å bedømme dem med
etisk bevissthet.
-
Barn og unge må både forstå moralske krav og la dem bli
ledende for sin vandel. Normene som gjelder i samfunnet - i yrkesetikk,
arbeidsmoral og forretningsskikk - har avgjørende innvirkning på samfunnets
kvalitet. om oppgaver løses med fagkunnskap til gagn for andre, om arbeidet
organiseres slik at det hindrer
skade og fremmer helse, om teknologien er sikker, om produktene holder
mål og om avtaler er åpne og ærlige.
-
Oppforstringen
skal se mennesket som et moralsk vesen, med ansvar for egne valg og
handlinger,
med evne til å søke det som er sant og gjøre det som er rett.
-
Og
undervisningen må tydeliggjøre de etiske spørsmål som forskningen selv reiser
og de
moralske
vurderinger som må gjøres når ny viten åpner for nye valg.
-
Mennesket
gror og vokser ved å handle og virke. Opplæringen må derfor gi rom for at
alle
elever kan lære ved å se praktiske konsekvenser av valg.
-
God allmenndannelse vil si
tilegnelse av
o konkret
kunnskap om menneske, samfunn og natur som kan gi overblikk og perspektiv;
o kyndighet og modenhet for å møte
livet - praktisk, sosialt og personlig;
o egenskaper
og verdier som letter samvirket mellom mennesker og gjør det rikt og spennende
for dem å leve sammen.
-
Dagens opplæring må også
omfatte
o
erfaring i å treffe avgjørelser med direkte og synbare konsekvenser for
andre. Det innebærer både trening i å lage og følge regler, i å treffe
beslutninger i flokete situasjoner og øvelse av ”kriseferdigheter”, dvs. evne
til å handle i møte med uventede vansker eller ukjente oppgaver. Samlet er
dette en trening i sosialt ansvar.
o erfaring
fra arbeid der gjensidig avhengighet krever disiplin, og der egen innsats
påvirker resultatet av andres. Dette fordrer utvikling av ferdigheter til
organisering: evne til å samordne virksomhet, lede aktiviteter, følge
direktiver, foreslå alternative løsninger.
o erfaring
fra skolens virksomhet: kjennskap til hvordan problemer som oppleves som
personlige, allikevel er delt av flere, og derfor bare kan løses i fellesskap
eller ved organisatoriske endringer. Slike erfaringer gir forståelse for
hvordan konflikter møtes og løses, øvelse i å fremme egne og andres interesser og evne til å stå
oppreist i motbør. Som ledd i dette må elever og lærlinger også få
trening i å ta kontakt med myndigheter og media.
o Skolen
er et miniatyrsamfunn som bør brukes aktivt for å lære slike ferdigheter.
Elevene må trekkes med i mange slike avgjørelser, for evnen til deltakelse styrkes
ved bruk. I et samfunn med så komplekse institusjoner som vårt er dette
vesentlig.
I et hele må opplæringen rettes
også mot de personlige egenskaper en ønsker å utvikle, og ikke bare mot
faginnhold. Nøkkelen er å utforme
omgivelser som gir rike muligheter for barn og unge til å utvikle bevisst
samfunnsansvar og handlingskompetanse for rollen som voksen.
-
I fagopplæringen er det vesentlig at opplæring for
arbeidslivet skjer i arbeidslivet. Men undervisningen må generelt initiere kontakt til skolens
nabolag og gjøre bruk av de ressurser som ligger i dens omegn.
-
Opplæring har en rekke
tilsynelatende motstridende formål:
o å bibringe vår kulturs moralske
fellesgods, dens omtanke for andre - og gi evne til å stikke sin egen kurs;
o å
gi fortrolighet med vår kristne og humanistiske arv - og kjennskap til og
respekt for andre religioner og trossyn;
o
å bryte med selvopptatthet og tro på den
sterkestes rett - og gi styrke til å stå alene, gå på tvers og ikke legge seg
flat eller bøye av for andres meninger;
o å
utvikle selvstendige og uavhengige personligheter - og evne til å virke og
arbeide i lag;
o å
fremelske den enkeltes særpreg, de forskjeller som gjør hvert individ til et
fond for andre - og å formidle
de felles kunnskaper og ferdigheter som gjør at vi lett kan fungere med andre
og sammen bidra til samfunnets vekst;
o å
gi rom for barns kultur og unges stil - og ruste dem til å gå inn og ta ansvar
i de voksnes verden;
o
å gi praktiske ferdigheter for arbeid, yrke og livets konkrete oppgaver
- og å by romslige vekstvilkår for karakter og følelsesliv;
o å
kjenne og pleie nasjonal arv og lokale tradisjoner for å bevare egenart og
særdrag - og åpent møte andre kulturer for å kunne gledes av mangfoldet i
menneskelige ytringsformer og å lære av kontraster;
o å
gi kunnskap om menneskenes konfliktfylte historie og om fortidens
landevinninger - og om samtidens kriser og muligheter;
o å
skape bevissthet om hvordan vår tid og vår hverdag er bestemt av tidligere
generasjoners valg - og om de føringer vi legger for kommende
generasjoner;
o å
gi fakta nok til å fatte og følge den løpende samfunnsdebatt - og formidle
verdier som kan veilede i de valg som ny kunnskap åpner for;
o å
gi sterke opplevelser ved de fremste menneskelige ytelser slik vi kjenner dem
fra litteratur og kunst, fra arbeid, handling og forskning - og gi hver enkelt
sjansen til å oppdage og utvikle de kimer som ligger i egne anlegg;
o
å inngi respekt for kjensgjerninger og saklig argumentasjon - og oppøve
kritisk sans til å gå løs på gjengs tenking, innarbeidede forestillinger og
bestående ordninger;
o å
gi respekt for andres innsats og ydmykhet for andres bragder - og nok tro på
seg selv til å våge å mislykkes;
o å
åpne sansene for de mønstre som har festnet seg som tradisjoner, i alt fra
musikk til byggekunst - og fantasi til å tenke nytt og evne til å bryte
opp;
o å
tilføre de unge en solid kunnskapsbase - og forme den slik at det både gir
trang til ny viten og evne til lett å erverve ny kunnskap gjennom hele
livet;
o å
lære elevene å bruke naturen og naturkreftene for menneskelige formål - og lære
dem å verne miljøet mot menneskelig dårskap og overgrep.
Litt fra læreplan i
naturfag:
Kropp og helse
Hovedområdet dreier seg
om hvordan kroppen er bygd opp, påvirkes og endres over tid. Kunnskap om
hvordan de ulike delene i kroppen virker sammen, er grunnleggende for å forstå hvordan livsstil påvirker
kropp og helse. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i
mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er
viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og for fysisk og psykisk helse. Respekt og omsorg for andre
står også sentralt innenfor området.
-
Utviklingen av muntlige
ferdigheter i naturfag går fra å kunne lytte og samtale om opplevelser og
observasjoner til å kunne presentere og diskutere stadig mer komplekse emner. Dette innebærer i økende grad å
kunne bruke naturfaglige begreper til å uttrykke forståelse, til å ha egne
vurderinger og til å delta i faglige diskusjoner.
Litt fra læreplan i norsk:
Norsk er et sentralt fag
for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom
aktiv bruk av det norske språket innlemmes barn og unge i kultur og
samfunnsliv, og rustes til
deltakelse i arbeidsliv og demokratiske prosesser. Norskfaget åpner en arena
der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få
svar.
-
I løpet av opplæringen skal de lese skjønnlitteratur og
sakprosa, utvikle evnen til kritisk tenkning og få perspektiv på
teksthistorien. Gjennom
muntlig og skriftlig kommunikasjon kan de sette ord på egne tanker og stå fram
med meninger og vurderinger.
-
Muntlig kommunikasjon
Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å
lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der
eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte, tolke og vurdere andres utsagn.
Gjennom forberedt muntlig
framføring og spontan
muntlig samhandling skal eleven utvikle evnen til å kommunisere med andre og
uttrykke kunnskap, tanker og ideer med et variert ordforråd i ulike
sjangere. Muntlig kommunikasjon omfatter også å tilpasse språk, uttrykksformer
og formidlingsmåte til kommunikasjonssituasjonen.
-
Grunnleggende ferdigheter
er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av
fagkompetansen. I norsk forstås grunnleggende ferdigheter slik:
Muntlige
ferdigheter i
norsk er å skape mening gjennom å lytte, samtale og tale, og tilpasse språket
til formål og mottaker. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes
evne til å mestre ulike muntlige kommunikasjonssituasjoner og kunne
planlegge og framføre muntlige presentasjoner av ulik art. Utviklingen av muntlige
ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med ulike muntlige
sjangere og strategier i stadig mer komplekse lytte- og talesituasjoner.
-
- lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon
og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner
- mestre ulike roller i samtaler, diskusjoner, dramatiseringer og
presentasjoner
-
- lytte til, vurdere og gi veiledende tilbakemelding
på andres muntlige presentasjoner
- bruke kunnskap om retoriske appellformer i
diskusjoner og presentasjoner
-
- lytte til, systematisere og sammenfatte informasjon
i muntlige tekster og reflektere over innholdet
- lytte til og vurdere argumentasjonen i muntlige
tekster i ulike medier og ta stilling til innhold og formål
- drøfte norskfaglige og tverrfaglige emner ved hjelp
av fagterminologi og helhetlig argumentasjon
-
- lytte til, vurdere og gi veiledende tilbakemelding
på andres muntlige presentasjoner
- bruke kunnskap om retoriske appellformer i
diskusjoner og presentasjoner
- lytte til og vurdere argumentasjonen i muntlige
tekster i ulike medier og ta stilling til innhold og formål
Litt fra læreplan i
religion og etikk:
Som holdningsdannende fag skal religion og etikk
også gi rom for refleksjon over egen identitet og egne livsvalg. Opplæringen i
faget skal bidra til å stimulere hver enkelt elev i arbeidet med livstolknings-
og holdningsspørsmål.
-
Å kunne uttrykke seg
muntlig i religion og etikk
innebærer å lytte og formulere seg gjennom samtaler og dialog. Dette
betyr at holdninger til
etiske, filosofiske og religiøse spørsmål blir prøvd ut og formet gjennom møtet med andre.
Å kunne presentere stoff på en strukturert og tilgjengelig måte og kunne
forklare faglige fenomener ved hjelp av relevante fagbegreper er sentralt.
Å kunne uttrykke seg
skriftlig i religion og etikk innebærer å formulere kunnskaper og refleksjoner slik at de blir
tydelige både for eleven selv og for andre.
Litt fra læreplan i
samfunnsfag:
I eit demokratisk samfunn
er verdiar som medverknad og likeverd viktige prinsipp. Sentralt i arbeidet med
samfunnsfaget står forståing av og oppslutning om grunnleggjande
menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling. Faget skal stimulere til og gje erfaring med
aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking.
Menneska er prega av den
kulturen dei veks opp i, og dette påverkar haldningar, kunnskapar og handlingar. Ei djupare forståing av
forholdet mellom det personlege livet og samfunnslivet kan medverke til å
erkjenne mangfaldet i samfunnsformer og levevis. I samfunnsfaget står
forståing av likestilling og likeverd sentralt. I den samanhengen inngår
kunnskap om kultur i Sápmi/Sábme/Saepmie og situasjonen til samane som urfolk.
Kunnskap om andre urfolk og minoritetar i verda er òg viktig.
Som menneske inngår vi i ein historisk samanheng,
og ei lang rekkje historiske hendingar har påverka utviklinga av samfunnet. I
samfunnsfaget skal elevane lære om det kulturelle mangfaldet i verda i fortid
og samtid, og lære seg å reflektere omkring det tradisjonelle og det moderne. Såleis
skal faget medverke til medviten identitetsdanning og trygg forankring i eige
samfunn og eigen kultur for alle elevar.
-
Gjennom kunnskap om
samfunnet omkring seg blir elevane undrande og nysgjerrige og stimulerte til
refleksjon og skapande arbeid. Slik kan den einskilde forstå seg sjølv og andre betre, meistre og
påverke verda vi lever i, og bli motivert til ny innsikt og livslang læring.
-
Hovedområdet griper over
i og inn i de andre hovedområdene i faget, og derfor skal man arbeide med
kompetansemålene i utforskeren samtidig som man arbeider med mål fra andre
hovedområder. Hovedområdet
handler om hvordan man bygger opp samfunnsfaglig forståelse gjennom
nysgjerrighet, undring og skapende aktiviteter. Å stimulere til kritisk
vurdering av etablert og ny samfunnsfaglig kunnskap ved å bruke kilder og
kildekritikk er sentralt. Utforskeren omfatter også formidling, diskusjon og
utvikling av samfunnsfaglig kunnskap og kompetanse.
-
Hovedområdet dreier seg
om å utvikle historisk oversikt og innsikt, og å undersøke og drøfte hvordan
mennesker og samfunn har forandret seg gjennom tidene. Historie omfatter
hvordan mennesker skaper bilde av og former sin egen forståelse av fortiden, og
hvordan dette innvirker på nåtiden. Å stimulere til kritisk og reflektert deltakelse i samfunnet
er sentrale elementer i hovedområdet.
-
Hovedområdet omfatter
emnene sosialisering, politikk, økonomi og kultur, og handler om samfølelse og
motsetninger mellom mennesker i et samtidsperspektiv. Samspillet mellom kulturelle normer og
samfunnsstyring på den ene siden og individuelle handlinger og valg på den
andre er sentralt i hovedområdet. Verdien av likestilling, medborgerskap
og utvikling av demokratiske ferdigheter er viktige dimensjoner i
samfunnskunnskap.
-
Hovedområdet omfatter sosialisering, personlig
økonomi, flerkulturelle samfunn, religionens rolle i kulturen, samlivsformer og
kriminalitet. Det handler også om likestilling, urbefolkninger, etniske og
nasjonale minoriteter, hvordan fremmedfrykt og rasisme kan motarbeides, og hvem
og hva som påvirker ungdom i dag.
-
Munnlege ferdigheiter i
samfunnsfag inneber å kunne forstå, beskrive, samanlikne og analysere kjelder
og problemstillingar ved å bruke fakta, teoriar, definisjonar og fagomgrep i
innlegg, presentasjonar og meiningsytringar. Munnlege ferdigheiter handlar òg om å lytte til, vurdere,
gje respons på og vidareutvikle innspel frå andre. Utvikling av munnlege
ferdigheiter i samfunnsfag går frå å lytte til og uttrykkje meiningar i enkle
munnlege tekstar til å ytre seg med grunngjevne synsmåtar og lytte til andre
med fagleg tryggleik. Munnlege ferdigheiter i samfunnsfag blir oppøvde i ein
prosess som begynner med refererande ytringar, ofte av personleg karakter, og
blir utvikla til fagrelevante og fagspesifikke tankerekkjer med aukande grad av
argumentasjon, drøfting og presis bruk av fagomgrep. Forståing for ulike syn, evne til
perspektivtaking og evne til å uttrykkje usemje sakleg og med vørdnad
for andre oppfatningar er òg ein del av munnlege ferdigheiter.
-
Mål for opplæringa er
at eleven skal kunne
- drøfte samfunnsfaglege tema i digitale diskusjonsforum og vurdere
eigne forståingar i lys av andre sine innlegg
Prinsipper
for opplæringen:
Prinsipper for opplæringen skal inngå i grunnlaget for å
videreutvikle kvaliteten i grunnopplæringen og for systematisk vurdering av
skole og lærebedrift. Fellesskolen skal bygge på og ivareta mangfoldet i
elevenes[1] bakgrunn og forutsetninger. Opplæringen skal fremme elevenes
allsidige utvikling og deres kunnskaper og ferdigheter.
-
✹
stimulere elevene og
lærlingene/lærekandidatene i deres personlige
utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell
kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse
(Oppl.l.
§ 1-2 og læreplanverkets generelle del)
✹
legge til rette for
elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/ lærekandidatene kan foreta
bevisste verdivalg og valg av utdanning og
fremtidig arbeid
(Oppl.l.
§ 1-2, forskrift kap. 22 og læreplanverkets generelle del)
✹ legge
til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt
måte
-
For å utvikle elevenes sosiale kompetanse skal skolen
og lærebedriften legge til rette for at de i arbeidet med fagene og i
virksomheten ellers får øve seg i ulike former for samhandling og problem og
konflikthåndtering. Elevene
skal utvikle seg som selvstendige individer som vurderer konsekvensene av, og
tar ansvaret for egne handlinger. Opplæringen skal bidra til utvikling
av sosial tilhørighet og
mestring av ulike roller i samfunns og arbeidslivet og i fritiden.
For å utvikle elevenes kulturelle kompetanse for
deltakelse i et multikulturelt samfunn, skal opplæringen legge til rette for at
elevene får kunnskaper om ulike kulturer og erfaring med et bredt spekter av
kulturelle uttrykksformer. Opplæringen skal fremme kulturforståelse og bidra til utvikling av både
selvinnsikt og identitet, respekt og toleranse. Elevene skal møte kunst
og kulturformer som uttrykker både menneskers individualitet og fellesskap, og
som stimulerer deres kreativitet og nyskapende evner. De skal også få mulighet
til å bruke sine skapende evner gjennom ulike aktiviteter og uttrykksformer. Dette kan gi grunnlag for
refleksjon, følelser og spontanitet. (Oppl.l.
§ 1-2 og læreplanverkets generelle del)
Motivasjon for læring og læringsstrategier
Motiverte elever har lyst til å lære, er utholdende og
nysgjerrige og viser evne til å arbeide målrettet. Erfaringer med å mestre
styrker utholdenheten i medgang og motgang. Fysisk aktivitet fremmer god helse
og kan bidra til større motivasjon for læring. Faglig trygge, engasjerte og inspirerende lærere og
instruktører, bruk av varierte, tilpassede arbeidsmåter og muligheter for aktiv
medvirkning, kan bidra til lærelyst og til en positiv og realistisk
oppfatning av egne talenter og muligheter.
-
Som tydelige ledere skal lærere og instruktører skape forståelse
for formålene med opplæringen og framstå
som dyktige og engasjerte formidlere og veiledere. De skal arbeide for at elevene utvikler
interesse for og engasjement i arbeidet med fagene. Dette krever klare
forventninger til innsats og deltakelse i læringsarbeidet.
-
Samarbeid med lokalsamfunnet
Godt samspill mellom skolen og nærings og arbeidsliv,
kunst og kulturliv og andre deler av lokalsamfunnet kan gjøre opplæringen i fagene mer konkret og
virkelighetsnær og gjennom det øke elevenes evne og lyst til å lære. Lokalsamfunn er ulike, og hva som er lokalt
for elevene, endres avhengig av deres alder og utvikling og av endringer i
samfunnet.
Samarbeid
med andre offentlige instanser med ansvar for barn og unges læring, utvikling
og oppvekstmiljø er også en sentral oppgave for skolen. Dette gjelder
særlig for elever med behov for særskilt tilrettelegging.
