Ny "kost" i Nullvisjonen Lister :)

 Hei folkens :)

Mitt navn er Ronni Ellefsen og er nyansatt i Nullvisjonen i Agder, region Lister. Jeg overtar etter Torsten Salvesen, som 1. mai skal pensjonere seg.  

I Listerregionen vil jeg følge opp, støtte og veilede kommunene Lyngdal, Farsund, Flekkefjord. Kvinesdal, Hægebostad og Sirdal innen det trafikk-forebyggende arbeid. I tillegg så arbeider jeg tett med mine to kollega midt og øst i Agder. Vi tre server hele Agder fylke, men med et særlig ansvar til våre respektive regioner. 


Hvem er da Ronni? 

Jeg er født og oppvokst på Vigeland, men bor nå i Mandal. Gift og har to barn, og blir 48 år i september.
Av utdannelse så har jeg to, lærer- og politiutdannelse. Jeg har jobbet i over 20 år i politiet, hvor jeg for det meste jobbet innen forebyggende arbeid med fokus på barn, ungdom og deres foresatte. Her hadde jeg mye samarbeid med barnehager, skoler, barnevern, SLT, kommunens ledelse, næringen, foresatte, lag/foreninger og selvsagt Nullvisjonen med flere. 

I tillegg til å være utdannet lærer og politi så er jeg kursleder for VIVAT, selvmordsforebygging. Dette har jeg som et bi-erverv. Dette er et 2-dagerskurs og 4-timers kurs, hvor man blir tryggere i møtet med personer som kan ha selvmordstanker. 

Jeg er også politisk engasjert, både på kommunalt og fylkesnivå. På kommunalt nivå så er jeg medlem av formannskapet og kommunestyret i Lindesnes kommune. På fylkesnivå så medlem av fylkesstyret i Agder. 

Som nevnt over så var jeg i mer enn 20 år i politiet, og det er klart det ikke var med lett hjerte å gå fra en så variert og spennende jobb, men det er en tid for alt, og da denne muligheten åpnet seg så kunne jeg ikke annet enn å søke. I og med at jeg hadde samarbeidet med Nullvisjonen så visste jeg hva jeg gikk til. Da spesielt den visjonen, engasjementet og motivasjonen som jeg visste Nullvisjonen hadde til å jobbe med barn, ungdom, voksne og eldre innen forebyggende trafikksikkerhet. Viktigheten med å kunne være med å endre holdninger og bevisstheten til for eksempel ungdommer i trafikken, og på den måten være med å kunne få ned antall drepte eller hardt skade, var hovedgrunnen til at jeg søkte på denne stillingen. 

Vi i Nullvisjonen formidle, viser og forklare - i godt samarbeid med andre forebyggende aktører, og på den måten så håper vi å kunne "plante et frø" hos enkeltmennesket, som da - forhåpentligvis - blir gode ambassadører, ikke bare for seg selv, men i vennegjengen, familien, som nabolaget, som kollega osv.  

Ellers så er jeg en noe over middels sosial og livsglad type, som synger Elvis etter hukommelsen :) Jeg elsker å reise å være med venner som gir meg energi og glede. Og som jeg sier blant annet til barna mine, ikke ta deg selv så høytidelig - lek, lev og lær.  "En god latter forlenger livet".



Med vennlig hilsen 

Ronni Ellefsen 
ronni.ellefsen@lyngdal.kommune.no
911 03 973

Se mer på www.nullvisjonen-agder.no







Tjenesten ChatGPT er "i vinden". Vi testet med tilfeldige spørsmål ang. trafikk.

OPEN AI er svært mye omtalt i det siste.
AI: Artificial Intelligence - på norsk KI: Kunstig Intelligens.

Vi testet chat-roboten ChatGPT med et par trafikkrelaterte spørsmål - og det er ganske imponerende hva vi fikk til svar etter få sekunder. 

Våre spørsmål i rødt - deretter tjenestens svar.


Hva er årsakene til alvorlige trafikkulykker?

Det kan være mange årsaker til alvorlige trafikkulykker, inkludert:

·         Førerfeil, som for eksempel å kjøre for fort, å kjøre i påvirket tilstand, eller å ikke følge trafikkregler.

·         Dårlig værforhold, som for eksempel regn, snø, eller tåke.

·         Dårlig vedlikehold av kjøretøy eller veiene.

·         Distraksjoner, som for eksempel å bruke mobiltelefon mens man kjører.

·         Manglende oppmerksomhet eller dårlig sikt, som for eksempel å kjøre med solen i øynene.

·         Tekniske feil i kjøretøyene.

·         Manglende infrastruktur sikkerhet som f.eks ikke å ha reflekterende veiskilt eller manglende skilt.


Hva er det viktigste vi kan gjøre for å unngå trafikkulykker?

Det viktigste man kan gjøre for å unngå trafikkulykker er å følge trafikkreglene, være oppmerksom og ha god dømmekraft når man kjører. Dette inkluderer å holde en sikker følgeavstand, unngå å kjøre i påvirket tilstand, unngå distraksjoner som mobiltelefonbruk mens man kjører, og alltid være forberedt på at andre trafikanter kan gjøre feil. Regelmessig vedlikehold av bilen og å ha godt sikkerhetsutstyr reduserer risikoen for trafikkulykker.


Fortell om viktigheten av bilbelter.

Bilbelter er en av de viktigste sikkerhetsfunksjonene i bilen. De hjelper til å beskytte føreren og passasjerene ved å holde dem på plass under et kollisjonsøyeblikk. Dette reduserer risikoen for skader og dødsfall ved bilulykker betydelig. Det er viktig å alltid bruke bilbelter, selv på korte turer og når du kjører i et område med lave hastigheter. Det er også viktig å sørge for at bilbeltene er riktig justert og at barn og mindreårige bruker passende barnestoler eller bilbelter tilpasset deres størrelse.


Hva er reglene for bruk av mobiltelefon i bil?

Reglene for bruk av mobiltelefon i bil varierer fra land til land. I Norge, er det ulovlig å holde mobiltelefonen mens du kjører. Dette inkluderer å sende tekstmeldinger, bruke sosiale medier, ta bilder eller videoer, eller å ringe uten en handsfree-enhet. Det er lov å bruke handsfree-enhet, som for eksempel Bluetooth eller en bilmontert enhet, for å ringe eller lytte til musikk mens du kjører. Hvis du blir tatt for å bruke en mobiltelefon mens du kjører, kan du bli ilagt et gebyr og få prikker i ditt førerkort. Det er viktig å følge reglene for å holde deg og andre trafikanter trygge.


Hvorfor er det viktig å bruke refleks?

Refleks er viktig fordi det gir økt synlighet og dermed økt sikkerhet i trafikken. Reflekser på klær, sykler og andre kjøretøy gjør at andre trafikanter lettere ser deg i mørket eller i dårlig sikt, noe som kan bidra til å forhindre ulykker.


Fortell om sikring av barn i bil.

Sikring av barn i bil er svært viktig for å beskytte barnet mot skader i tilfelle en ulykke. Det finnes flere forskjellige typer barneseter som er designet for å passe barn i forskjellige aldre og størrelser.

For de minste barna, kan man bruke en babysete. Disse er designet for å sitte bakovervendt, noe som gir større beskyttelse for hodet og nakken i tilfelle en kollisjon. Babyseter kan brukes fra fødselen og frem til barnet er omtrent 9-12 måneder gammelt.

Når barnet er større og kan sitte oppreist, kan man bytte til en bilsete som er designet for å sitte fremovervendt. Disse setene kan brukes fra omtrent 9-12 måneder og frem til barnet er omtrent 4 år gammelt. Men bakovervendt er best, så lenge som mulig.

Etter at barnet er 4 år gammelt og har vokst ut av bilsetet, bør man bruke en booster-sete. Disse setene gir barnet ekstra høyde for å få bilbeltene til å sitte riktig.

Det er viktig å følge instruksene for bilsetet nøye, og å sørge for at det er riktig installert i bilen. Det er også viktig å sjekke at bilbeltene passer riktig på barnet, og å sørge for at barnet er korrekt sikret i setet under hele turen.


Konklusjon:
Sannelig ikke verst!!!



Mvh
Torstein Salvesen
www.nullvisjonen-agder.no


Lederartikkel i avisen Lister24 mandag 10. januar 2022

 Avisen har forstått viktigheten av forebyggende arbeid!!
-

Forebyggingen må fortsette


For tredje gang i historien ble det i fjor ikke registrert dødsulykker i Lister-regionen. At det ble registrert fem dødsfall i trafikken andre steder på Agder gir selvsagt en bismak. Et skår i gleden er det også at det i fjor ble registrert seks hardt skadde i trafikkulykker her i regionen. For dem som rammes kan livet bli snudd helt opp-ned på et øyeblikk. Noen blir kvestet for livet. Andre kommer utad tilsynelatende «heldig» fra det, men kan likevel få livsvarige «usynlige» plager som nakkesmerter, hodepine og øresus. Det er nok til å forverre livskvaliteten betydelig.

 I forhold til de lave dødstallene er det grunn til å glede seg sammen med leder for Nullvisjonen i Lister, Torstein Salvesen. Særlig hvis man inntar sistnevntes perspektiv på de siste ti årene. Trenden har vært svært positiv. For det siste tiåret har antall dødsulykker lokalt gått ned med 60 prosent sammenliknet med tiåret før det igjen. Fra 2002 til 2011 ble det registret 46 trafikkdrepte, mens fra 2012 og til dags dato er det samme tallet 18. Det er 18 for mye. Men nedgangen er gledelig. Og den er ikke helt tilfeldig.

I snart 20 år har Nullvisjonen jobbet målrettet med å forebygge at trafikkulykker i det hele tatt skal skje. Det er ingen som lenger betviler viktigheten av deres utrettelige arbeid. I Kvinesdal var problemet med vill kjørekultur blant ungdom særlig stort. Holdningskampanjen «Kjør me ved» som kommunen og ungdommene selv tok initiativ til, har vært vellykket det. Også den privat initierte «Be careful»-kampanjen og mekkeplassen «Ein plass å ver» har bidratt positivt. Nå er Kvinesdal kommune godkjent som en Trafikksikker kommune - som en av seks på Agder. Det er en fjær i hatten til en kommune som bare for få år siden toppet ulykkesstatistikken og slet med dårlige holdninger blant bygdas unge. Fra Lister er bare Hægebostad som i tillegg er representert på denne listen.

Bedre veier og bedre biler er positive bidragsytere på de dystre statistikkene. Forhåpentligvis vil den nye hovedferdselsåren mellom Kristiansand og Stavanger også bli et positivt tilskudd. Men det forebyggende arbeidet må uansett fortsette med ufortrøden styrke. Ikke minst gjelder det i forhold til kjøring i ruspåvirket tilstand. I løpet av et år avsies det mange lokale dommer for dette i Agder tingrett. Mørketallene er trolig store. En nært forestående rettssak i kjølvannet av ei tragisk dødsulykke i 2020, vil vise hvor galt det kan gå når ungdommelig overmot kombineres med rus bak rattet. Vi har ingen flere å miste.

-

Takk for at dere setter fokus på dette, Lister24!

Mvh
Nullvisjonen Agder
www.nullvisjonen-agder.no


MAAANGE episoder i vår podcast

Det kommer stadig nye episoder - og de kan selvsagt høres i den rekkefølgen du vil.
ET tema pr. episode.

-

Her kan du finne alle våre episoder. Første episode ble spilt inn i mars 2020. Nyeste episode øverst.
Bruk den plattformen du ønsker og søk etter Nullvisjonen Agder.

Anbefalte plattformer der du finner oss er:
ANCHOR  |  SPOTIFY  |  BREAKER  |  RADIO PUBLIC



EPISODE 20 - Kommer...Kommer... 


EPISODE 19 - Sikring av barn i bil, ca. 17 min.Hør om lover, regler, gode råd, ulike bilstoler, hvorfor bakovervendt stol er viktig og hvilke små feil som kan få store konsekvenser.



EPISODE 18 - Refleks, ca. 19 min.Vi snakker om ulykkesfakta, ulike reflekstyper, CE-merking, refleksaktiviteter mm.


EPISODE 17 - "Trygt fram sammen", ca. 16 min.Frode Haavaag fra Statens Vegvesen forteller om deres tiltak for VG2.

EPISODE 16 - Hold bilen i teknisk god stand, ca. 23 min.
Servicesjef Johann Haugland forklarer hvor viktig det er å holde bilen i teknisk god stand. Vi hører om EU-kontroll, service og hva vi kan sjekke selv.


EPISODE 15 - En prat med Lars Versland, ca. 17 min. 
Lars har over 40 års erfaring med trafikksikkerhetsarbeid, han har skrevet lærebok for trafikklærerutdanningen og har utviklet sin egen formel for trafikksikkerhetskompetanse.


EPISODE 14 - Nullvisjonens trafikkvettregler, ca. 8 min. 
Ja, vi har fjellvettregler, sjøvettregler - så hvorfor ikke trafikkvettregler?
 


EPISODE 13 - MC, ca. 17 min.
Litt om MC, risiko, ulykker, hjelm, bekledning og atferd.


EPISODE 12 - Moped, ca. 15 min. 
Litt om fart, trimming, lett mc, ulykker og andre konsekvenser.


EPISODE 11 - Telefonbruk i trafikken, ca. 19 min. 
Vi snakker om viktigheten av oppmerksomhet i trafikken, med stor vekt på telefon.

  
EPISODE 10 - Ruskjøring, ca. 22 min. 
Vi prater om ulike former for ruskjøring med Marit og Anette fra Trafoen og 18pluss.


EPISODE 9 - Nullvisjonen i Norge og Nullvisjonen Agder, ca. 16 min.
Litt info om Nullvisjonstenkingen i Norge og satsingen i Agder.


EPISODE 8 - Sykkelhjelm, ca. 23 min. 
Litt pat om bruk av sykkelhjelm - og hodeskader.
ANCHOR   SPOTIFY   BREAKER   RADIO PUBLIC


EPISODE 7 - En dyktig kommune, ca. 20 min.
Vi prater med Egil Mølland om hvordan Iveland kommune satser på trafikksikkerhet.
ANCHOR   SPOTIFY   BREAKER   RADIO PUBLIC 


EPISODE 6 - Fart, ca. 16 min.
Vi prater litt om fart og trafikksikkerhet.
ANCHOR   SPOTIFY   BREAKER   RADIO PUBLIC


EPISODE 5 - Vinterdekk og sommedekk, ca. 22 min.
Litt om hvorfor dekk handler om trafikksikkerhet.


EPISODE 4 - Trafoen og 18pluss, ca. 23 min. 
Her presenteres tiltakene Trafoen og 18pluss.


EPISODE 3 - Trafikksikker kommune, ca. 15 min.
Vi snakker i denne epiosoden med Trygg Trafikk om tiltaket Trafikksikker kommune.


EPISODE 2 - Bilbelte, ca. 13 min.
Vi snakker i denne epiosoden litt om bruk av bilbelte i bil og buss - og hvordan vi jobber med dette.


EPISODE 1 - Hjertesoner, ca. 16 min.
Vi snakker litt med sentrale personer i Farsund om hjertesoner rundt skoler - et tiltak som ble oppfunnet i Farsund i 2012. 



Anbefalte plattformer for å høre vår podcast er:

Mvh
Torstein Salvesen
www.nullvisjonen-agder.no

Sjekk ut vår kanal for PODCAST

Vi i Nullvisjonen Agder startet våren 2020 vår egen kanal for PODCAST. Vi publiserer der nye episoder fortløpende. Det vil handle om trafikksikkerhet på ulike måter.

Våren 2020 ble litt spesiell for Nullvisjonen Agder. I stedet for en vanlig travel vår, var det en del undervisning og trafikkdager som falt ut av planen pga faren for Coronasmitte - og dermed eks. nedstengte skoler.

MEN en del av den ledige tiden ble raskt fylt med formidling av trafikksikkerhet i andre kanaler. Det gav oss tid (og et lite spark bak) til endelig å starte en egen PODCAST-kanal. En del episoder ligger allerede ute tilgjengelig på diverse platformer der man finner podcaster - og det vil fortløpende komme flere med ujevne mellomrom.

Innspillingene startet som fortalt under "Corona-tiden", og det var en del å ta hensyn til mht avstand, hygienetiltak og antall personer - men det gikk greit å forholde seg til dette.

Med denne "lyd-kanalen" kan vi kanskje nå ut til enda flere med informasjon om trafikksikkerhet og ulike tiltak. Vi prøver å være tilstede i de fleste "kanaler".

 -

PODCASTEN vil oppdateres med nye episoder utover i 2020 og 2021...
Du finner oss på den plattformen du pleier å høre podcast.
Søk etter Nullvisjonen Agder.

Husk at vi ikke er proffer på lyd, men det er fint hørbart - høyere legger vi ikke lista.


Anbefalte plattformer er:


ANCHOR

SPOTIFY


BREAKER

RADIO PUBLIC



Vår egen landingsside for alle episoder er her >>


Mvh
Torstein Salvesen
Nullvisjonen Agder
www.nullvisjonen-agder.no





Hva veier du i en kollisjon?

Har du tenkt på hvilken enorm energi du kommer fykende framover med - dersom du kolliderer uten bilbelte?
Vel - energien er den samme om du bruker beltet, men da stoppes du jo av dette beltet.

UTEN bilbeltet vil hele denne kraften treffe de som sitter foran deg, og kanskje ta livet av dem. Eller du treffer dashbord, ratt, frontrute...

Nullvisjonen Agder har en online kalkulator der du kan legge inn din vekt og din fart.
Kollisjonsenergien regnes automatisk ut.

Prøv den:
https://www.nullvisjonen-agder.no/2012-12-14-13-10-37/din-kollisjonsenergi.html


Mvh
Torstein Salvesen
Nullvisjonen Agder
www.nullvisjonen-agder.no


Filmserien "5 på gata" er allerede ETT år gammel

MANGE RARE FIGURER

John Erik Loland tar bokstavelig talt på seg mange hatter i denne serien med små filmsnutter.
Serien ble laget høsten 2018, men er fortsatt like aktuell.

På sine finurlige måter får Loland fram et budskap - utrolig nok...

Alle filmene er her:

https://www.nullvisjonen-agder.no/2-sider/235-ny-filmserie-fra-nullvisjonen-agder-5-pa-gata.html


Mvh
Torstein Salvesen
Nullvisjonen Agder

https://www.nullvisjonen-agder.no/

CARL går til filmen


TEGNEFILMER


Nullvisjonens figur CARL presenteres nå i en rekke små filmer med gode råd.

Du finner hele 11 filmer med ulike temaer her:

https://www.nullvisjonen-agder.no/2-sider/223-nye-tegnefilmer-retter-fokus-mot-viktige-temaer.html



Mvh
Torstein Salvesen
Nullvisjonen Agder
https://www.nullvisjonen-agder.no/


Film om ATV-kjøring

GODE RÅD OM ATV-kjøring!

SJEKK vår film om ATV-kjøring. Her gis det gode råd fra en erfaren mann på området.

Filmen er her:

https://www.nullvisjonen-agder.no/2-sider/241-viktige-ting-a-vite-nar-du-kjorer-atv.html



Mvh
Torstein Salvesen
Nullvisjonen Agder
https://www.nullvisjonen-agder.no/

Aust- og Vest-Agder er best!!!

Hva er vi best på??

Det som ble sjekket ut var dette:

Hvor mange forelegg skrives ut for manglende bruk av bilbelter?
Hvordan er tallene for de ulike fylker og aldersgrupper? 




SJEKK UT TALLENE HER:


https://www.nullvisjonen-agder.no/2-sider/243-boter-for-manglende-bilbeltebruk-aust-og-vest-agder.html



Mvh
Torstein Salvesen
Nullvisjonen Agder
https://www.nullvisjonen-agder.no


Generasjonen 45+ dør fortsatt mest


Utviklingen mht antall trafikkdrepte i Norge over tid går rett vei, dog ikke så raskt som man ønsker. For de fleste aldersgrupper viser tallene heldigvis sterkt fallende antall drepte, men det er også grupper der dette ikke er tilfellet.

Statistikk er uinteressant for de familiene som har mistet en av sine - noe 108 familier opplevde i 2018.

Det er likevel mye å lære av statistikk. eks.: Hvem rammes? Hva slags ulykker?


SJEKK UTVIKLINGEN FOR ALLE ALDERSGRUPPER HER:



Mvh
Torstein Salvesen
Nullvisjonen Agder
www.nullvisjonen-agder.no

Belte i buss - flinke elever

Nullvisjonen Agder lagde nylig en film om beltebruk i skolebusser.
Mange skoler har godt fokus på dette, og vi valgte ut en skole som viser hvordan de gjør dette.

Film og nyhetsartikkel om dette ligger her:


https://www.nullvisjonen-agder.no/2-sider/245-ny-film-om-beltebruk-i-skolebuss.html

BRUK BELTENE!!


Mvh
Torstein Salvesen
Nullvisjonen Agder
https://www.nullvisjonen-agder.no/

"Pappa er flink"

Et besøk i en førsteklasse er flott.

Elevene er ivrige etter å fortelle ting relatert til trafikk.
EKS: Min pappa er flink, han kan kjøre bil med beinene.

:-)

Ja, de små lærer fort.
Kanskje på tide at denne pappaen blir bevisst på sin rolle?


Mvh
Torstein Salvesen
Nullvisjonen Agder
https://www.nullvisjonen-agder.no/


GODT NYTT ÅR I TRAFIKKEN


God nytt år i trafikken - uten telefon

De fleste har nok fått med seg at det blir en viss skjerping av konsekvensene for bruk av telefon i bil fra nyttår. På tide, vil nok mange si. I tillegg til forelegget tildeles det nå to prikker i førerkortet. For de ferskeste sjåførene som er i prøvetiden vil det bety fire prikker.

Mange har bedt om enda strengere straffer – og vi skal ikke se bort ifra at det kan komme senere. Samferdselsdepartementet lover å følge utviklingen nøye, og øke både størrelsen på både boten og antall prikker om nødvendig.

Man bør forvente at sjåfører holder fullt fokus på vei og trafikk, men sånn er dessverre ikke virkeligheten.

Det er stor innsats fra mange hold når det gjelder holdningsarbeid knyttet til farefull atferd i trafikken, men for mange trafikanter trengs det også et «ris bak speilet». Holdningsarbeid på den ene siden – og straff på den andre siden. Innsats som ofte går hånd i hånd. Slik er det også med eksempelvis høy fart, bilbeltebruk og ruskjøring.

Nå er uoppmerksomhet knyttet til bruk av telefon i bil også med i skjerpet grad. Bra om dette kan hjelpe, for uoppmerksomhet er medvirkende årsak til svært mange alvorlige trafikkulykker.

Hva med et nyttårsforsett for din atferd i trafikken? «Jeg taster aldri på telefonen når jeg kjører!»

Mvh
Torstein Salvesen
Nullvisjonen i Lister
www.nullvisjonen-agder.no


Tid for omsorg...


En fantastisk sommer er på hell. Varme og lyse sommernetter – feriedager og godfølelse, «tidenes sommer» - i det minste om man ikke er bonde, skogeier eller brannmann!

I sommer har du sikkert hatt gode dager, kanskje har du brukt bilen på ferieturen , og ganske sikkert er den brukt på utallige utflukter og transportetapper.

Nå går det mot høst, vi får mere regn og mørke – som stiller andre krav til både bil og fører.

Synet endres med årene – er trafikkskiltene blitt utydelige og kommer situasjoner mere brått på enn tidligere, kanskje blir du mere sliten og får svie i øyne etter en kjøretur?

-          Da kan det være smart å kontakte optikeren for en synskontroll…

At bilen trenger omsorg kjenner vi til, og mange setter bilen på service når displayet i dashbordet gir beskjed, men husk at det er noen slitedeler som ikke varsles i displayet.

I kombinasjon med mørke og regn blir dårlige vinduspussere plutselig et problem – du mister sikt og med det også muligheten for å oppdage hindringer eller farlige situasjoner i tide.

-          Og like viktig er det at du har rene vinduer, også på innsiden – og at frontruten ikke er slitt og full av riper og «knaster»

Hvordan er dekkene på bilen?

-          Lovens minstekrav sier 1,6 mm på sommerdekkene – men anbefalingene er at du har minst 3mm – og spesielt nå på høsten er godt mønster viktig. Ikke «kjør ut» dekkene dine – men bytt dem og fortsett med godt veigrep.  Et nytt sett dekk er oftest betydelig rimeligere enn en egenandel ved skade – for ikke å snakke om potensielle personskader!

Lysene er viktige – både for å se og bli sett

-          På de fleste biler skal du bli varslet i displayet når en lyspære er gåen, men ta likevel en kontroll av alle lys – inkludert blink- og bremselysene.

-          Og du – når du har en bil med «auto» innstilling eller kjører el-bil i mørke eller dårlig sikt, sjekk at baklysene også er tent, slik at bakenforkjørende kan se deg bedre.

Når disse fysiske tingene er i orden gjenstår bare det aller viktigste – nemlig at du som fører er «kjøreklar» - at du er våken og oppmerksom – klar for kjøring.



God tur


45 + in action

På en videregående skole på Sørlandet fikk vi vinteren 2018 en liten situasjonsrapport fra en elev.

"Min far kjører alltid for fort og han er ofte opptatt med telefonen også under denne kjøringen. Når jeg sier i fra, blir jeg truet med husarrest."


"Hurra" for generasjonen 45+ :-(

Ordentlig HURRA for eleven som i alle fall prøver å si ifra.
Råd? Tja... Nekte å sitte på.

Relevante kompetansemål mht TRAFIKKDAGER i vgs

Her er det samlet en del relevante formuleringer fra Kunnskapsløftet mht å arrangere trafikksikkerhetsdager i videregående skole. 

All opplæring skal knyttes til mål i læreplanen - men trafikksikkerhet er ikke nevnt spesifikt. Likevel er det svært mye som er relevant. Her er noen punkter - noe som skulle være MER ENN NOK begrunnelse/ryggdekning.

_______________________________________________



Kunnskapsløftet
Relevante kompetansemål mht trafikkdager i videregående skole.

 

Litt fra generell del:

Innledning

Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi. (I denne publikasjonen omfatter begrepet elever også den del av videregående opplæring som foregår i bedrift) 

-

Opplæringen må både gi adgang til dagens arbeids- og samfunnsliv, og kyndighet til å mestre skiftende omgivelser og en ukjent fremtid. Den må derfor tilføre holdninger og kunnskaper som kan vare livet ut, og legge fundamentet for de nye ferdighetene som trengs når samfunnet endres raskt. Den må lære de unge å se framover og øve evnen til å treffe valg med fornuft. Den må venne dem til å ta ansvar - til å vurdere virkningene for andre av egne handlinger og å bedømme dem med etisk bevissthet. 

-

Barn og unge må både forstå moralske krav og la dem bli ledende for sin vandel. Normene som gjelder i samfunnet - i yrkesetikk, arbeidsmoral og forretningsskikk - har avgjørende innvirkning på samfunnets kvalitet. om oppgaver løses med fagkunnskap til gagn for andre, om arbeidet organiseres slik at det hindrer skade og fremmer helse, om teknologien er sikker, om produktene holder mål og om avtaler er åpne og ærlige.

-

Oppforstringen skal se mennesket som et moralsk vesen, med ansvar for egne valg og
handlinger, med evne til å søke det som er sant og gjøre det som er rett.

-

Og undervisningen må tydeliggjøre de etiske spørsmål som forskningen selv reiser og de
moralske vurderinger som må gjøres når ny viten åpner for nye valg.

-

Mennesket gror og vokser ved å handle og virke. Opplæringen må derfor gi rom for at
alle elever kan lære ved å se praktiske konsekvenser av valg.

-

God allmenndannelse vil si tilegnelse av 

o    konkret kunnskap om menneske, samfunn og natur som kan gi overblikk og perspektiv; 
o    kyndighet og modenhet for å møte livet - praktisk, sosialt og personlig;  o egenskaper og verdier som letter samvirket mellom mennesker og gjør det rikt og spennende for dem å leve sammen.

-

Dagens opplæring må også omfatte 

o    erfaring i å treffe avgjørelser med direkte og synbare konsekvenser for andre. Det innebærer både trening i å lage og følge regler, i å treffe beslutninger i flokete situasjoner og øvelse av ”kriseferdigheter”, dvs. evne til å handle i møte med uventede vansker eller ukjente oppgaver. Samlet er dette en trening i sosialt ansvar. 
o    erfaring fra arbeid der gjensidig avhengighet krever disiplin, og der egen innsats påvirker resultatet av andres. Dette fordrer utvikling av ferdigheter til organisering: evne til å samordne virksomhet, lede aktiviteter, følge direktiver, foreslå alternative løsninger. 
o    erfaring fra skolens virksomhet: kjennskap til hvordan problemer som oppleves som personlige, allikevel er delt av flere, og derfor bare kan løses i fellesskap eller ved organisatoriske endringer. Slike erfaringer gir forståelse for hvordan konflikter møtes og løses, øvelse i å fremme egne og andres interesser og evne til å stå oppreist i motbør. Som ledd i dette må elever og lærlinger også få trening i å ta kontakt med myndigheter og media. 
o    Skolen er et miniatyrsamfunn som bør brukes aktivt for å lære slike ferdigheter. Elevene må trekkes med i mange slike avgjørelser, for evnen til deltakelse styrkes ved bruk. I et samfunn med så komplekse institusjoner som vårt er dette vesentlig. 

I et hele må opplæringen rettes også mot de personlige egenskaper en ønsker å utvikle, og ikke bare mot faginnhold. Nøkkelen er å utforme omgivelser som gir rike muligheter for barn og unge til å utvikle bevisst samfunnsansvar og handlingskompetanse for rollen som voksen.

-

I fagopplæringen er det vesentlig at opplæring for arbeidslivet skjer i arbeidslivet. Men undervisningen må generelt initiere kontakt til skolens nabolag og gjøre bruk av de ressurser som ligger i dens omegn.

-

Opplæring har en rekke tilsynelatende motstridende formål: 

o    å bibringe vår kulturs moralske fellesgods, dens omtanke for andre - og gi evne til å stikke sin egen kurs; 
o    å gi fortrolighet med vår kristne og humanistiske arv - og kjennskap til og respekt for andre religioner og trossyn; 
o    å bryte med selvopptatthet og tro på den sterkestes rett - og gi styrke til å stå alene, gå på tvers og ikke legge seg flat eller bøye av for andres meninger; 
o    å utvikle selvstendige og uavhengige personligheter - og evne til å virke og arbeide i lag; 
o    å fremelske den enkeltes særpreg, de forskjeller som gjør hvert individ til et fond for andre - og å formidle de felles kunnskaper og ferdigheter som gjør at vi lett kan fungere med andre og sammen bidra til samfunnets vekst; 
o    å gi rom for barns kultur og unges stil - og ruste dem til å gå inn og ta ansvar i de voksnes verden; 
o    å gi praktiske ferdigheter for arbeid, yrke og livets konkrete oppgaver - og å by romslige vekstvilkår for karakter og følelsesliv; 
o    å kjenne og pleie nasjonal arv og lokale tradisjoner for å bevare egenart og særdrag - og åpent møte andre kulturer for å kunne gledes av mangfoldet i menneskelige ytringsformer og å lære av kontraster; 
o    å gi kunnskap om menneskenes konfliktfylte historie og om fortidens landevinninger - og om samtidens kriser og muligheter; 
o    å skape bevissthet om hvordan vår tid og vår hverdag er bestemt av tidligere generasjoners valg - og om de føringer vi legger for kommende generasjoner; 
o    å gi fakta nok til å fatte og følge den løpende samfunnsdebatt - og formidle verdier som kan veilede i de valg som ny kunnskap åpner for; 
o    å gi sterke opplevelser ved de fremste menneskelige ytelser slik vi kjenner dem fra litteratur og kunst, fra arbeid, handling og forskning - og gi hver enkelt sjansen til å oppdage og utvikle de kimer som ligger i egne anlegg; 
o    å inngi respekt for kjensgjerninger og saklig argumentasjon - og oppøve kritisk sans til å gå løs på gjengs tenking, innarbeidede forestillinger og bestående ordninger; 
o    å gi respekt for andres innsats og ydmykhet for andres bragder - og nok tro på seg selv til å våge å mislykkes; 
o    å åpne sansene for de mønstre som har festnet seg som tradisjoner, i alt fra musikk til byggekunst - og fantasi til å tenke nytt og evne til å bryte opp; 
o    å tilføre de unge en solid kunnskapsbase - og forme den slik at det både gir trang til ny viten og evne til lett å erverve ny kunnskap gjennom hele livet; 
o    å lære elevene å bruke naturen og naturkreftene for menneskelige formål - og lære dem å verne miljøet mot menneskelig dårskap og overgrep. 



Litt fra læreplan i naturfag:

Kropp og helse
Hovedområdet dreier seg om hvordan kroppen er bygd opp, påvirkes og endres over tid. Kunnskap om hvordan de ulike delene i kroppen virker sammen, er grunnleggende for å forstå hvordan livsstil påvirker kropp og helse. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og for fysisk og psykisk helse. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området.
-

Utviklingen av muntlige ferdigheter i naturfag går fra å kunne lytte og samtale om opplevelser og observasjoner til å kunne presentere og diskutere stadig mer komplekse emner. Dette innebærer i økende grad å kunne bruke naturfaglige begreper til å uttrykke forståelse, til å ha egne vurderinger og til å delta i faglige diskusjoner.

Litt fra læreplan i norsk:


Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv, og rustes til deltakelse i arbeidsliv og demokratiske prosesser. Norskfaget åpner en arena der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar.
-

I løpet av opplæringen skal de lese skjønnlitteratur og sakprosa, utvikle evnen til kritisk tenkning og få perspektiv på teksthistorien. Gjennom muntlig og skriftlig kommunikasjon kan de sette ord på egne tanker og stå fram med meninger og vurderinger.

-

Muntlig kommunikasjon

Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte, tolke og vurdere andres utsagn.
Gjennom forberedt muntlig framføring og spontan muntlig samhandling skal eleven utvikle evnen til å kommunisere med andre og uttrykke kunnskap, tanker og ideer med et variert ordforråd i ulike sjangere. Muntlig kommunikasjon omfatter også å tilpasse språk, uttrykksformer og formidlingsmåte til kommunikasjonssituasjonen.
-

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I norsk forstås grunnleggende ferdigheter slik:
Muntlige ferdigheter i norsk er å skape mening gjennom å lytte, samtale og tale, og tilpasse språket til formål og mottaker. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å mestre ulike muntlige kommunikasjonssituasjoner og kunne planlegge og framføre muntlige presentasjoner av ulik art. Utviklingen av muntlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med ulike muntlige sjangere og strategier i stadig mer komplekse lytte- og talesituasjoner.

-

  • lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner
  • mestre ulike roller i samtaler, diskusjoner, dramatiseringer og presentasjoner
-

  • lytte til, vurdere og gi veiledende tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner
  • bruke kunnskap om retoriske appellformer i diskusjoner og presentasjoner

-

  • lytte til, systematisere og sammenfatte informasjon i muntlige tekster og reflektere over innholdet
  • lytte til og vurdere argumentasjonen i muntlige tekster i ulike medier og ta stilling til innhold og formål
  • drøfte norskfaglige og tverrfaglige emner ved hjelp av fagterminologi og helhetlig argumentasjon

-

  • lytte til, vurdere og gi veiledende tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner
  • bruke kunnskap om retoriske appellformer i diskusjoner og presentasjoner
  • lytte til og vurdere argumentasjonen i muntlige tekster i ulike medier og ta stilling til innhold og formål



Litt fra læreplan i religion og etikk:

Som holdningsdannende fag skal religion og etikk også gi rom for refleksjon over egen identitet og egne livsvalg. Opplæringen i faget skal bidra til å stimulere hver enkelt elev i arbeidet med livstolknings- og holdningsspørsmål.
-

Å kunne uttrykke seg muntlig i religion og etikk innebærer å lytte og formulere seg gjennom samtaler og dialog. Dette betyr at holdninger til etiske, filosofiske og religiøse spørsmål blir prøvd ut og formet gjennom møtet med andre. Å kunne presentere stoff på en strukturert og tilgjengelig måte og kunne forklare faglige fenomener ved hjelp av relevante fagbegreper er sentralt.
Å kunne uttrykke seg skriftlig i religion og etikk innebærer å formulere kunnskaper og refleksjoner slik at de blir tydelige både for eleven selv og for andre.

Litt fra læreplan i samfunnsfag:

I eit demokratisk samfunn er verdiar som medverknad og likeverd viktige prinsipp. Sentralt i arbeidet med samfunnsfaget står forståing av og oppslutning om grunnleggjande menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling. Faget skal stimulere til og gje erfaring med aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking.
Menneska er prega av den kulturen dei veks opp i, og dette påverkar haldningar, kunnskapar og handlingar. Ei djupare forståing av forholdet mellom det personlege livet og samfunnslivet kan medverke til å erkjenne mangfaldet i samfunnsformer og levevis. I samfunnsfaget står forståing av likestilling og likeverd sentralt. I den samanhengen inngår kunnskap om kultur i Sápmi/Sábme/Saepmie og situasjonen til samane som urfolk. Kunnskap om andre urfolk og minoritetar i verda er òg viktig.
Som menneske inngår vi i ein historisk samanheng, og ei lang rekkje historiske hendingar har påverka utviklinga av samfunnet. I samfunnsfaget skal elevane lære om det kulturelle mangfaldet i verda i fortid og samtid, og lære seg å reflektere omkring det tradisjonelle og det moderne. Såleis skal faget medverke til medviten identitetsdanning og trygg forankring i eige samfunn og eigen kultur for alle elevar.
-

Gjennom kunnskap om samfunnet omkring seg blir elevane undrande og nysgjerrige og stimulerte til refleksjon og skapande arbeid. Slik kan den einskilde forstå seg sjølv og andre betre, meistre og påverke verda vi lever i, og bli motivert til ny innsikt og livslang læring.
-

Hovedområdet griper over i og inn i de andre hovedområdene i faget, og derfor skal man arbeide med kompetansemålene i utforskeren samtidig som man arbeider med mål fra andre hovedområder. Hovedområdet handler om hvordan man bygger opp samfunnsfaglig forståelse gjennom nysgjerrighet, undring og skapende aktiviteter. Å stimulere til kritisk vurdering av etablert og ny samfunnsfaglig kunnskap ved å bruke kilder og kildekritikk er sentralt. Utforskeren omfatter også formidling, diskusjon og utvikling av samfunnsfaglig kunnskap og kompetanse.
-

Hovedområdet dreier seg om å utvikle historisk oversikt og innsikt, og å undersøke og drøfte hvordan mennesker og samfunn har forandret seg gjennom tidene. Historie omfatter hvordan mennesker skaper bilde av og former sin egen forståelse av fortiden, og hvordan dette innvirker på nåtiden. Å stimulere til kritisk og reflektert deltakelse i samfunnet er sentrale elementer i hovedområdet.
-

Hovedområdet omfatter emnene sosialisering, politikk, økonomi og kultur, og handler om samfølelse og motsetninger mellom mennesker i et samtidsperspektiv. Samspillet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den ene siden og individuelle handlinger og valg på den andre er sentralt i hovedområdet. Verdien av likestilling, medborgerskap og utvikling av demokratiske ferdigheter er viktige dimensjoner i samfunnskunnskap.
-

Hovedområdet omfatter sosialisering, personlig økonomi, flerkulturelle samfunn, religionens rolle i kulturen, samlivsformer og kriminalitet. Det handler også om likestilling, urbefolkninger, etniske og nasjonale minoriteter, hvordan fremmedfrykt og rasisme kan motarbeides, og hvem og hva som påvirker ungdom i dag.
-

Munnlege ferdigheiter i samfunnsfag inneber å kunne forstå, beskrive, samanlikne og analysere kjelder og problemstillingar ved å bruke fakta, teoriar, definisjonar og fagomgrep i innlegg, presentasjonar og meiningsytringar. Munnlege ferdigheiter handlar òg om å lytte til, vurdere, gje respons på og vidareutvikle innspel frå andre. Utvikling av munnlege ferdigheiter i samfunnsfag går frå å lytte til og uttrykkje meiningar i enkle munnlege tekstar til å ytre seg med grunngjevne synsmåtar og lytte til andre med fagleg tryggleik. Munnlege ferdigheiter i samfunnsfag blir oppøvde i ein prosess som begynner med refererande ytringar, ofte av personleg karakter, og blir utvikla til fagrelevante og fagspesifikke tankerekkjer med aukande grad av argumentasjon, drøfting og presis bruk av fagomgrep. Forståing for ulike syn, evne til perspektivtaking og evne til å uttrykkje usemje sakleg og med vørdnad for andre oppfatningar er òg ein del av munnlege ferdigheiter.
-

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
  • drøfte samfunnsfaglege tema i digitale diskusjonsforum og vurdere eigne forståingar i lys av andre sine innlegg


Prinsipper for opplæringen:

Prinsipper for opplæringen skal inngå i grunnlaget for å videreutvikle kvaliteten i grunnopplæringen og for systematisk vurdering av skole og lærebedrift. Fellesskolen skal bygge på og ivareta mangfoldet i elevenes[1] bakgrunn og forutsetninger. Opplæringen skal fremme elevenes allsidige utvikling og deres kunnskaper og ferdigheter.

-


stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige  utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse
(Oppl.l. § 1-2 og læreplanverkets generelle del)
legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/ lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og  fremtidig arbeid
(Oppl.l. § 1-2, forskrift kap. 22 og læreplanverkets generelle del)
legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte

-

For å utvikle elevenes sosiale kompetanse skal skolen og lærebedriften legge til rette for at de i arbeidet med fagene og i virksomheten ellers får øve seg i ulike former for samhandling og problem­ og konflikthåndtering. Elevene skal utvikle seg som selvstendige individer som vurderer konsekvensene av, og tar ansvaret for egne handlinger. Opplæringen skal bidra til utvikling av sosial tilhørighet og mestring av ulike roller i samfunns­ og arbeidslivet og i fritiden. 
For å utvikle elevenes kulturelle kompetanse for deltakelse i et multikulturelt samfunn, skal opplæringen legge til rette for at elevene får kunnskaper om ulike kulturer og erfaring med et bredt spekter av kulturelle uttrykksformer. Opplæringen skal fremme kulturforståelse og bidra til utvikling av både selvinnsikt og identitet, respekt og toleranse. Elevene skal møte kunst og kulturformer som uttrykker både menneskers individualitet og fellesskap, og som stimulerer deres kreativitet og nyskapende evner. De skal også få mulighet til å bruke sine skapende evner gjennom ulike aktiviteter og uttrykksformer. Dette kan gi grunnlag for refleksjon, følelser og spontanitet. (Oppl.l. § 1-2 og læreplanverkets generelle del)

Motivasjon for læring og læringsstrategier

Motiverte elever har lyst til å lære, er utholdende og nysgjerrige og viser evne til å arbeide målrettet. Erfaringer med å mestre styrker utholdenheten i medgang og motgang. Fysisk aktivitet fremmer god helse og kan bidra til større motivasjon for læring. Faglig trygge, engasjerte og inspirerende lærere og instruktører, bruk av varierte, tilpassede arbeidsmåter og muligheter for aktiv medvirkning, kan bidra til lærelyst og til en positiv og realistisk oppfatning av egne talenter og muligheter.


-


Som tydelige ledere skal lærere og instruktører skape forståelse for formålene med opplæringen og  framstå som dyktige og engasjerte formidlere og veiledere.  De skal arbeide for at elevene utvikler interesse for og engasjement i arbeidet med fagene. Dette krever klare forventninger til innsats og deltakelse i læringsarbeidet.

-

Samarbeid med lokalsamfunnet

Godt samspill mellom skolen og nærings­ og arbeidsliv, kunst­ og kulturliv og andre deler av lokalsamfunnet kan gjøre opplæringen i fagene mer konkret og virkelighetsnær og gjennom det øke elevenes evne og lyst til å lære.  Lokalsamfunn er ulike, og hva som er lokalt for elevene, endres avhengig av deres alder og utvikling og av endringer i samfunnet.


Samarbeid med andre offentlige instanser med ansvar for barn og unges læring, utvikling og oppvekstmiljø er også en sentral oppgave for skolen. Dette gjelder særlig for elever med behov for særskilt tilrettelegging.