GODT NYTT ÅR I TRAFIKKEN


God nytt år i trafikken - uten telefon

De fleste har nok fått med seg at det blir en viss skjerping av konsekvensene for bruk av telefon i bil fra nyttår. På tide, vil nok mange si. I tillegg til forelegget tildeles det nå to prikker i førerkortet. For de ferskeste sjåførene som er i prøvetiden vil det bety fire prikker.

Mange har bedt om enda strengere straffer – og vi skal ikke se bort ifra at det kan komme senere. Samferdselsdepartementet lover å følge utviklingen nøye, og øke både størrelsen på både boten og antall prikker om nødvendig.

Man bør forvente at sjåfører holder fullt fokus på vei og trafikk, men sånn er dessverre ikke virkeligheten.

Det er stor innsats fra mange hold når det gjelder holdningsarbeid knyttet til farefull atferd i trafikken, men for mange trafikanter trengs det også et «ris bak speilet». Holdningsarbeid på den ene siden – og straff på den andre siden. Innsats som ofte går hånd i hånd. Slik er det også med eksempelvis høy fart, bilbeltebruk og ruskjøring.

Nå er uoppmerksomhet knyttet til bruk av telefon i bil også med i skjerpet grad. Bra om dette kan hjelpe, for uoppmerksomhet er medvirkende årsak til svært mange alvorlige trafikkulykker.

Hva med et nyttårsforsett for din atferd i trafikken? «Jeg taster aldri på telefonen når jeg kjører!»

Mvh
Torstein Salvesen
Nullvisjonen i Lister
www.nullvisjonen-agder.no


Tid for omsorg...


En fantastisk sommer er på hell. Varme og lyse sommernetter – feriedager og godfølelse, «tidenes sommer» - i det minste om man ikke er bonde, skogeier eller brannmann!

I sommer har du sikkert hatt gode dager, kanskje har du brukt bilen på ferieturen , og ganske sikkert er den brukt på utallige utflukter og transportetapper.

Nå går det mot høst, vi får mere regn og mørke – som stiller andre krav til både bil og fører.

Synet endres med årene – er trafikkskiltene blitt utydelige og kommer situasjoner mere brått på enn tidligere, kanskje blir du mere sliten og får svie i øyne etter en kjøretur?

-          Da kan det være smart å kontakte optikeren for en synskontroll…

At bilen trenger omsorg kjenner vi til, og mange setter bilen på service når displayet i dashbordet gir beskjed, men husk at det er noen slitedeler som ikke varsles i displayet.

I kombinasjon med mørke og regn blir dårlige vinduspussere plutselig et problem – du mister sikt og med det også muligheten for å oppdage hindringer eller farlige situasjoner i tide.

-          Og like viktig er det at du har rene vinduer, også på innsiden – og at frontruten ikke er slitt og full av riper og «knaster»

Hvordan er dekkene på bilen?

-          Lovens minstekrav sier 1,6 mm på sommerdekkene – men anbefalingene er at du har minst 3mm – og spesielt nå på høsten er godt mønster viktig. Ikke «kjør ut» dekkene dine – men bytt dem og fortsett med godt veigrep.  Et nytt sett dekk er oftest betydelig rimeligere enn en egenandel ved skade – for ikke å snakke om potensielle personskader!

Lysene er viktige – både for å se og bli sett

-          På de fleste biler skal du bli varslet i displayet når en lyspære er gåen, men ta likevel en kontroll av alle lys – inkludert blink- og bremselysene.

-          Og du – når du har en bil med «auto» innstilling eller kjører el-bil i mørke eller dårlig sikt, sjekk at baklysene også er tent, slik at bakenforkjørende kan se deg bedre.

Når disse fysiske tingene er i orden gjenstår bare det aller viktigste – nemlig at du som fører er «kjøreklar» - at du er våken og oppmerksom – klar for kjøring.



God tur


45 + in action

På en videregående skole på Sørlandet fikk vi vinteren 2018 en liten situasjonsrapport fra en elev.

"Min far kjører alltid for fort og han er ofte opptatt med telefonen også under denne kjøringen. Når jeg sier i fra, blir jeg truet med husarrest."


"Hurra" for generasjonen 45+ :-(

Ordentlig HURRA for eleven som i alle fall prøver å si ifra.
Råd? Tja... Nekte å sitte på.

Relevante kompetansemål mht TRAFIKKDAGER i vgs

Her er det samlet en del relevante formuleringer fra Kunnskapsløftet mht å arrangere trafikksikkerhetsdager i videregående skole. 

All opplæring skal knyttes til mål i læreplanen - men trafikksikkerhet er ikke nevnt spesifikt. Likevel er det svært mye som er relevant. Her er noen punkter - noe som skulle være MER ENN NOK begrunnelse/ryggdekning.

_______________________________________________



Kunnskapsløftet
Relevante kompetansemål mht trafikkdager i videregående skole.

 

Litt fra generell del:

Innledning

Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi. (I denne publikasjonen omfatter begrepet elever også den del av videregående opplæring som foregår i bedrift) 

-

Opplæringen må både gi adgang til dagens arbeids- og samfunnsliv, og kyndighet til å mestre skiftende omgivelser og en ukjent fremtid. Den må derfor tilføre holdninger og kunnskaper som kan vare livet ut, og legge fundamentet for de nye ferdighetene som trengs når samfunnet endres raskt. Den må lære de unge å se framover og øve evnen til å treffe valg med fornuft. Den må venne dem til å ta ansvar - til å vurdere virkningene for andre av egne handlinger og å bedømme dem med etisk bevissthet. 

-

Barn og unge må både forstå moralske krav og la dem bli ledende for sin vandel. Normene som gjelder i samfunnet - i yrkesetikk, arbeidsmoral og forretningsskikk - har avgjørende innvirkning på samfunnets kvalitet. om oppgaver løses med fagkunnskap til gagn for andre, om arbeidet organiseres slik at det hindrer skade og fremmer helse, om teknologien er sikker, om produktene holder mål og om avtaler er åpne og ærlige.

-

Oppforstringen skal se mennesket som et moralsk vesen, med ansvar for egne valg og
handlinger, med evne til å søke det som er sant og gjøre det som er rett.

-

Og undervisningen må tydeliggjøre de etiske spørsmål som forskningen selv reiser og de
moralske vurderinger som må gjøres når ny viten åpner for nye valg.

-

Mennesket gror og vokser ved å handle og virke. Opplæringen må derfor gi rom for at
alle elever kan lære ved å se praktiske konsekvenser av valg.

-

God allmenndannelse vil si tilegnelse av 

o    konkret kunnskap om menneske, samfunn og natur som kan gi overblikk og perspektiv; 
o    kyndighet og modenhet for å møte livet - praktisk, sosialt og personlig;  o egenskaper og verdier som letter samvirket mellom mennesker og gjør det rikt og spennende for dem å leve sammen.

-

Dagens opplæring må også omfatte 

o    erfaring i å treffe avgjørelser med direkte og synbare konsekvenser for andre. Det innebærer både trening i å lage og følge regler, i å treffe beslutninger i flokete situasjoner og øvelse av ”kriseferdigheter”, dvs. evne til å handle i møte med uventede vansker eller ukjente oppgaver. Samlet er dette en trening i sosialt ansvar. 
o    erfaring fra arbeid der gjensidig avhengighet krever disiplin, og der egen innsats påvirker resultatet av andres. Dette fordrer utvikling av ferdigheter til organisering: evne til å samordne virksomhet, lede aktiviteter, følge direktiver, foreslå alternative løsninger. 
o    erfaring fra skolens virksomhet: kjennskap til hvordan problemer som oppleves som personlige, allikevel er delt av flere, og derfor bare kan løses i fellesskap eller ved organisatoriske endringer. Slike erfaringer gir forståelse for hvordan konflikter møtes og løses, øvelse i å fremme egne og andres interesser og evne til å stå oppreist i motbør. Som ledd i dette må elever og lærlinger også få trening i å ta kontakt med myndigheter og media. 
o    Skolen er et miniatyrsamfunn som bør brukes aktivt for å lære slike ferdigheter. Elevene må trekkes med i mange slike avgjørelser, for evnen til deltakelse styrkes ved bruk. I et samfunn med så komplekse institusjoner som vårt er dette vesentlig. 

I et hele må opplæringen rettes også mot de personlige egenskaper en ønsker å utvikle, og ikke bare mot faginnhold. Nøkkelen er å utforme omgivelser som gir rike muligheter for barn og unge til å utvikle bevisst samfunnsansvar og handlingskompetanse for rollen som voksen.

-

I fagopplæringen er det vesentlig at opplæring for arbeidslivet skjer i arbeidslivet. Men undervisningen må generelt initiere kontakt til skolens nabolag og gjøre bruk av de ressurser som ligger i dens omegn.

-

Opplæring har en rekke tilsynelatende motstridende formål: 

o    å bibringe vår kulturs moralske fellesgods, dens omtanke for andre - og gi evne til å stikke sin egen kurs; 
o    å gi fortrolighet med vår kristne og humanistiske arv - og kjennskap til og respekt for andre religioner og trossyn; 
o    å bryte med selvopptatthet og tro på den sterkestes rett - og gi styrke til å stå alene, gå på tvers og ikke legge seg flat eller bøye av for andres meninger; 
o    å utvikle selvstendige og uavhengige personligheter - og evne til å virke og arbeide i lag; 
o    å fremelske den enkeltes særpreg, de forskjeller som gjør hvert individ til et fond for andre - og å formidle de felles kunnskaper og ferdigheter som gjør at vi lett kan fungere med andre og sammen bidra til samfunnets vekst; 
o    å gi rom for barns kultur og unges stil - og ruste dem til å gå inn og ta ansvar i de voksnes verden; 
o    å gi praktiske ferdigheter for arbeid, yrke og livets konkrete oppgaver - og å by romslige vekstvilkår for karakter og følelsesliv; 
o    å kjenne og pleie nasjonal arv og lokale tradisjoner for å bevare egenart og særdrag - og åpent møte andre kulturer for å kunne gledes av mangfoldet i menneskelige ytringsformer og å lære av kontraster; 
o    å gi kunnskap om menneskenes konfliktfylte historie og om fortidens landevinninger - og om samtidens kriser og muligheter; 
o    å skape bevissthet om hvordan vår tid og vår hverdag er bestemt av tidligere generasjoners valg - og om de føringer vi legger for kommende generasjoner; 
o    å gi fakta nok til å fatte og følge den løpende samfunnsdebatt - og formidle verdier som kan veilede i de valg som ny kunnskap åpner for; 
o    å gi sterke opplevelser ved de fremste menneskelige ytelser slik vi kjenner dem fra litteratur og kunst, fra arbeid, handling og forskning - og gi hver enkelt sjansen til å oppdage og utvikle de kimer som ligger i egne anlegg; 
o    å inngi respekt for kjensgjerninger og saklig argumentasjon - og oppøve kritisk sans til å gå løs på gjengs tenking, innarbeidede forestillinger og bestående ordninger; 
o    å gi respekt for andres innsats og ydmykhet for andres bragder - og nok tro på seg selv til å våge å mislykkes; 
o    å åpne sansene for de mønstre som har festnet seg som tradisjoner, i alt fra musikk til byggekunst - og fantasi til å tenke nytt og evne til å bryte opp; 
o    å tilføre de unge en solid kunnskapsbase - og forme den slik at det både gir trang til ny viten og evne til lett å erverve ny kunnskap gjennom hele livet; 
o    å lære elevene å bruke naturen og naturkreftene for menneskelige formål - og lære dem å verne miljøet mot menneskelig dårskap og overgrep. 



Litt fra læreplan i naturfag:

Kropp og helse
Hovedområdet dreier seg om hvordan kroppen er bygd opp, påvirkes og endres over tid. Kunnskap om hvordan de ulike delene i kroppen virker sammen, er grunnleggende for å forstå hvordan livsstil påvirker kropp og helse. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og for fysisk og psykisk helse. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området.
-

Utviklingen av muntlige ferdigheter i naturfag går fra å kunne lytte og samtale om opplevelser og observasjoner til å kunne presentere og diskutere stadig mer komplekse emner. Dette innebærer i økende grad å kunne bruke naturfaglige begreper til å uttrykke forståelse, til å ha egne vurderinger og til å delta i faglige diskusjoner.

Litt fra læreplan i norsk:


Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv, og rustes til deltakelse i arbeidsliv og demokratiske prosesser. Norskfaget åpner en arena der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar.
-

I løpet av opplæringen skal de lese skjønnlitteratur og sakprosa, utvikle evnen til kritisk tenkning og få perspektiv på teksthistorien. Gjennom muntlig og skriftlig kommunikasjon kan de sette ord på egne tanker og stå fram med meninger og vurderinger.

-

Muntlig kommunikasjon

Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte, tolke og vurdere andres utsagn.
Gjennom forberedt muntlig framføring og spontan muntlig samhandling skal eleven utvikle evnen til å kommunisere med andre og uttrykke kunnskap, tanker og ideer med et variert ordforråd i ulike sjangere. Muntlig kommunikasjon omfatter også å tilpasse språk, uttrykksformer og formidlingsmåte til kommunikasjonssituasjonen.
-

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I norsk forstås grunnleggende ferdigheter slik:
Muntlige ferdigheter i norsk er å skape mening gjennom å lytte, samtale og tale, og tilpasse språket til formål og mottaker. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å mestre ulike muntlige kommunikasjonssituasjoner og kunne planlegge og framføre muntlige presentasjoner av ulik art. Utviklingen av muntlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med ulike muntlige sjangere og strategier i stadig mer komplekse lytte- og talesituasjoner.

-

  • lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner
  • mestre ulike roller i samtaler, diskusjoner, dramatiseringer og presentasjoner
-

  • lytte til, vurdere og gi veiledende tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner
  • bruke kunnskap om retoriske appellformer i diskusjoner og presentasjoner

-

  • lytte til, systematisere og sammenfatte informasjon i muntlige tekster og reflektere over innholdet
  • lytte til og vurdere argumentasjonen i muntlige tekster i ulike medier og ta stilling til innhold og formål
  • drøfte norskfaglige og tverrfaglige emner ved hjelp av fagterminologi og helhetlig argumentasjon

-

  • lytte til, vurdere og gi veiledende tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner
  • bruke kunnskap om retoriske appellformer i diskusjoner og presentasjoner
  • lytte til og vurdere argumentasjonen i muntlige tekster i ulike medier og ta stilling til innhold og formål



Litt fra læreplan i religion og etikk:

Som holdningsdannende fag skal religion og etikk også gi rom for refleksjon over egen identitet og egne livsvalg. Opplæringen i faget skal bidra til å stimulere hver enkelt elev i arbeidet med livstolknings- og holdningsspørsmål.
-

Å kunne uttrykke seg muntlig i religion og etikk innebærer å lytte og formulere seg gjennom samtaler og dialog. Dette betyr at holdninger til etiske, filosofiske og religiøse spørsmål blir prøvd ut og formet gjennom møtet med andre. Å kunne presentere stoff på en strukturert og tilgjengelig måte og kunne forklare faglige fenomener ved hjelp av relevante fagbegreper er sentralt.
Å kunne uttrykke seg skriftlig i religion og etikk innebærer å formulere kunnskaper og refleksjoner slik at de blir tydelige både for eleven selv og for andre.

Litt fra læreplan i samfunnsfag:

I eit demokratisk samfunn er verdiar som medverknad og likeverd viktige prinsipp. Sentralt i arbeidet med samfunnsfaget står forståing av og oppslutning om grunnleggjande menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling. Faget skal stimulere til og gje erfaring med aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking.
Menneska er prega av den kulturen dei veks opp i, og dette påverkar haldningar, kunnskapar og handlingar. Ei djupare forståing av forholdet mellom det personlege livet og samfunnslivet kan medverke til å erkjenne mangfaldet i samfunnsformer og levevis. I samfunnsfaget står forståing av likestilling og likeverd sentralt. I den samanhengen inngår kunnskap om kultur i Sápmi/Sábme/Saepmie og situasjonen til samane som urfolk. Kunnskap om andre urfolk og minoritetar i verda er òg viktig.
Som menneske inngår vi i ein historisk samanheng, og ei lang rekkje historiske hendingar har påverka utviklinga av samfunnet. I samfunnsfaget skal elevane lære om det kulturelle mangfaldet i verda i fortid og samtid, og lære seg å reflektere omkring det tradisjonelle og det moderne. Såleis skal faget medverke til medviten identitetsdanning og trygg forankring i eige samfunn og eigen kultur for alle elevar.
-

Gjennom kunnskap om samfunnet omkring seg blir elevane undrande og nysgjerrige og stimulerte til refleksjon og skapande arbeid. Slik kan den einskilde forstå seg sjølv og andre betre, meistre og påverke verda vi lever i, og bli motivert til ny innsikt og livslang læring.
-

Hovedområdet griper over i og inn i de andre hovedområdene i faget, og derfor skal man arbeide med kompetansemålene i utforskeren samtidig som man arbeider med mål fra andre hovedområder. Hovedområdet handler om hvordan man bygger opp samfunnsfaglig forståelse gjennom nysgjerrighet, undring og skapende aktiviteter. Å stimulere til kritisk vurdering av etablert og ny samfunnsfaglig kunnskap ved å bruke kilder og kildekritikk er sentralt. Utforskeren omfatter også formidling, diskusjon og utvikling av samfunnsfaglig kunnskap og kompetanse.
-

Hovedområdet dreier seg om å utvikle historisk oversikt og innsikt, og å undersøke og drøfte hvordan mennesker og samfunn har forandret seg gjennom tidene. Historie omfatter hvordan mennesker skaper bilde av og former sin egen forståelse av fortiden, og hvordan dette innvirker på nåtiden. Å stimulere til kritisk og reflektert deltakelse i samfunnet er sentrale elementer i hovedområdet.
-

Hovedområdet omfatter emnene sosialisering, politikk, økonomi og kultur, og handler om samfølelse og motsetninger mellom mennesker i et samtidsperspektiv. Samspillet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den ene siden og individuelle handlinger og valg på den andre er sentralt i hovedområdet. Verdien av likestilling, medborgerskap og utvikling av demokratiske ferdigheter er viktige dimensjoner i samfunnskunnskap.
-

Hovedområdet omfatter sosialisering, personlig økonomi, flerkulturelle samfunn, religionens rolle i kulturen, samlivsformer og kriminalitet. Det handler også om likestilling, urbefolkninger, etniske og nasjonale minoriteter, hvordan fremmedfrykt og rasisme kan motarbeides, og hvem og hva som påvirker ungdom i dag.
-

Munnlege ferdigheiter i samfunnsfag inneber å kunne forstå, beskrive, samanlikne og analysere kjelder og problemstillingar ved å bruke fakta, teoriar, definisjonar og fagomgrep i innlegg, presentasjonar og meiningsytringar. Munnlege ferdigheiter handlar òg om å lytte til, vurdere, gje respons på og vidareutvikle innspel frå andre. Utvikling av munnlege ferdigheiter i samfunnsfag går frå å lytte til og uttrykkje meiningar i enkle munnlege tekstar til å ytre seg med grunngjevne synsmåtar og lytte til andre med fagleg tryggleik. Munnlege ferdigheiter i samfunnsfag blir oppøvde i ein prosess som begynner med refererande ytringar, ofte av personleg karakter, og blir utvikla til fagrelevante og fagspesifikke tankerekkjer med aukande grad av argumentasjon, drøfting og presis bruk av fagomgrep. Forståing for ulike syn, evne til perspektivtaking og evne til å uttrykkje usemje sakleg og med vørdnad for andre oppfatningar er òg ein del av munnlege ferdigheiter.
-

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
  • drøfte samfunnsfaglege tema i digitale diskusjonsforum og vurdere eigne forståingar i lys av andre sine innlegg


Prinsipper for opplæringen:

Prinsipper for opplæringen skal inngå i grunnlaget for å videreutvikle kvaliteten i grunnopplæringen og for systematisk vurdering av skole og lærebedrift. Fellesskolen skal bygge på og ivareta mangfoldet i elevenes[1] bakgrunn og forutsetninger. Opplæringen skal fremme elevenes allsidige utvikling og deres kunnskaper og ferdigheter.

-


stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige  utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse
(Oppl.l. § 1-2 og læreplanverkets generelle del)
legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/ lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og  fremtidig arbeid
(Oppl.l. § 1-2, forskrift kap. 22 og læreplanverkets generelle del)
legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte

-

For å utvikle elevenes sosiale kompetanse skal skolen og lærebedriften legge til rette for at de i arbeidet med fagene og i virksomheten ellers får øve seg i ulike former for samhandling og problem­ og konflikthåndtering. Elevene skal utvikle seg som selvstendige individer som vurderer konsekvensene av, og tar ansvaret for egne handlinger. Opplæringen skal bidra til utvikling av sosial tilhørighet og mestring av ulike roller i samfunns­ og arbeidslivet og i fritiden. 
For å utvikle elevenes kulturelle kompetanse for deltakelse i et multikulturelt samfunn, skal opplæringen legge til rette for at elevene får kunnskaper om ulike kulturer og erfaring med et bredt spekter av kulturelle uttrykksformer. Opplæringen skal fremme kulturforståelse og bidra til utvikling av både selvinnsikt og identitet, respekt og toleranse. Elevene skal møte kunst og kulturformer som uttrykker både menneskers individualitet og fellesskap, og som stimulerer deres kreativitet og nyskapende evner. De skal også få mulighet til å bruke sine skapende evner gjennom ulike aktiviteter og uttrykksformer. Dette kan gi grunnlag for refleksjon, følelser og spontanitet. (Oppl.l. § 1-2 og læreplanverkets generelle del)

Motivasjon for læring og læringsstrategier

Motiverte elever har lyst til å lære, er utholdende og nysgjerrige og viser evne til å arbeide målrettet. Erfaringer med å mestre styrker utholdenheten i medgang og motgang. Fysisk aktivitet fremmer god helse og kan bidra til større motivasjon for læring. Faglig trygge, engasjerte og inspirerende lærere og instruktører, bruk av varierte, tilpassede arbeidsmåter og muligheter for aktiv medvirkning, kan bidra til lærelyst og til en positiv og realistisk oppfatning av egne talenter og muligheter.


-


Som tydelige ledere skal lærere og instruktører skape forståelse for formålene med opplæringen og  framstå som dyktige og engasjerte formidlere og veiledere.  De skal arbeide for at elevene utvikler interesse for og engasjement i arbeidet med fagene. Dette krever klare forventninger til innsats og deltakelse i læringsarbeidet.

-

Samarbeid med lokalsamfunnet

Godt samspill mellom skolen og nærings­ og arbeidsliv, kunst­ og kulturliv og andre deler av lokalsamfunnet kan gjøre opplæringen i fagene mer konkret og virkelighetsnær og gjennom det øke elevenes evne og lyst til å lære.  Lokalsamfunn er ulike, og hva som er lokalt for elevene, endres avhengig av deres alder og utvikling og av endringer i samfunnet.


Samarbeid med andre offentlige instanser med ansvar for barn og unges læring, utvikling og oppvekstmiljø er også en sentral oppgave for skolen. Dette gjelder særlig for elever med behov for særskilt tilrettelegging.






Trafikkdød på to hjul

(Dette er sendt som leserinnlegg til Lister24, Lyngdals avis og Avisen Agder)

Nasjonale tall viser at personer som kjører motoriserte tohjulinger er langt mer risikoutsatte enn andre trafikanter. Her er tall som viser risiko for dødsulykker pr. kjørte milliard kilometer etter trafikantgruppe: 

Buss 0,3
Bil 2,5
Moped 4,2
Tung MC 33,9
Lett MC 76,5

Vi ser av tallene at buss er det tryggeste framkomstmiddelet på vei. Det er nesten dobbelt så farlig å kjøre moped som bil. Det er åtte ganger farligere å kjøre tung MC i forhold til moped.

Men det viktigste å lære av disse tallene, er den enorme forskjellen i risiko mellom moped og lett MC. Det er mer enn 18 ganger større risiko forbundet med å ta steget fra moped og opp til en litt kraftigere lett MC med mer fart.

Moped og lett MC kjøres ofte av ungdommer 16-18 år. Mopeders lave fart gjør at tallene for alvorlige ulykker holdes lave, men trimming av moped gjør at farten nærmer seg det en lett MC har. Synes du som mor eller far at trimming er greit?

Det hevdes ofte at mopeder burde kunne kjøre raskere fordi det er trafikkfarlig når de sinker trafikken. Dette er ikke riktig. Det skaper kanskje noe misnøye for bakenforliggende bilister i et par minutter, men alvorlige ulykker skaper det ikke.

Irritert bilist? Vær litt tålmodig med våre yngste og mest uerfarne sjåfører på moped.



Torstein Salvesen
Nullvisjonen i Lister
www.nullvisjonen-agder.no


Barn og trafikkdød

DETTE ER SENDT TIL TRE AVISER SOM LESERINNLEGG:

I årene rundt 1970-tallet døde det nesten 100 barn 0-5 år hvert år i bilulykker. Det vil altså si at omtrent 500 barn mistet livet i løpet av en 5-6 års periode på den tiden. I tillegg kom ulykker der barn eksempelvis var fotgjengere eller drev aking.

De siste 6 år har kun ett barn mistet livet i bilulykker. Det skjedde i 2012.


Barn som dør i bilulykker er altså nesten et tilbakelagt kapittel. Dette skyldes flere ting, men viktigst av alt er riktig sikring av barn i bil. På 70-tallet hadde få biler bilbelter i baksetene og eventuelle barneseter var ikke festet ordentlig.

Barn skal sitte fastspent i riktig festet barnesete/barnestol til de er minst 135 cm høye eller til de veier 36 kg. Utstyret må byttes ut etter hvert som barnet vokser til. De minste skal sitte bakovervendt, og de bør sitte bakovervendt til de er 4-5 år gamle. Forovervendt barnesete kan gi barnet en kraftig nakkesleng, og risikoen for skader på hode, nakke og indre organer er stor. Bakovervendt barnesete gir en skadereduksjon på 90%.

Nedgangen i dødsfall for barn i bil skyldes også en generell bedring av veier, biler og folks holdninger til trafikksikkerhet. Økt bevissthet om vår egen atferd er en av de viktigste faktorene her. Fra 70-tallet og fram til våre dager har Norge hatt en nedgang i trafikkdød på ca. 75%. Men fortsatt er det slik at de aller fleste trafikkulykker skyldes trafikanters egen atferd.

Nullvisjonen deltar på mange foreldremøter i barnehager. Da er informasjon om sikring av barn i bil et sentralt tema. Det er viktig å holde oppe «trykket» på dette feltet. Begynner man å slurve med sikringen, vil dette kunne snu de positive tallene i statistikken.

MEN, mange styrere i barnehager i regionen forteller oss at det ofte slurves. Foreldre kommer til barnehagen med barna sine usikret i bilen – og de henter dem på samme måten. Skjerpings folkens! Barna fortjener bedre. Kan ikke en bråstopp skje på den korte turen mellom barnehagen og hjemmet?



Torstein Salvesen
Nullvisjonen i Lister
www.nullvisjonen-agder.no

Nullvisjonen omtalt i fylkets handlingsplan, september 2017

KOPI FRA HANDLINGSPLANEN SEPTEMBER 2017:

7.3 Nullvisjonen i Agder – et unikt tiltak! 

Bakgrunn Nullvisjonen ble startet som et prosjekt i Listerregionen i 2003 med Lyngdal og Farsund
som første deltakende kommuner. I løpet av prosjektperioden har de øvrige kommunene sluttet seg til konseptet slik at Nullvisjonen i Agder nå omfatter alle kommuner i Vest-Agder bortsett fra Kristiansand. Fra 2016 ble Nullvisjonen omgjort fra prosjekt til et permanent tiltak.

Vest-Agder er det eneste fylket i Norge som driver denne formen for aktivt og utadrettet holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid.

Nullvisjonen har en fulltidsansatt leder i hver region. Nullvisjonslederne er ansatt i en vertskommune, men lønnes av fylkeskommunen, og fungerer som en regional ressurs som utfører holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid på vegne av fylkeskommunen gjennom informasjon, kursing og arrangementer. Statens vegvesen bidrar årlig med 500.000,- i støtte til arrangementer i regi av Nullvisjonen i Agder.

Profil 

Nullvisjonen er hovedsakelig rettet mot holdningsskapende informasjons- og opplæringstiltak, som et positivt supplement til kommunenes eget trafikksikkerhetsarbeid, som har et noe større fokus på fysiske tiltak.

Et hovedmål for Nullvisjonslederne er å gjøre nullvisjonen, visjonen om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i trafikken, kjent i kommunen som deltar. Samtidig skal trafikksikkerhet settes på dagsorden i lokalmiljøet. Nullvisjonslederne bistår med kursing av kommunalt ansatte om innholdet i nullvisjonen, samtidig som det arbeides med å spre informasjon i lokale medier.

En stor utfordring er å implementere trafikksikkerhet med utgangspunkt i nullvisjonen i kommunale planer, samt å bevisstgjøre, informere og øke kunnskapen om trafikksikkerhet i befolkningen. Hver deltakende kommune bistår arbeidet med en egen Nullvisjonskontakt som arbeider i en gitt stillingsprosent med dette. Nullvisjonskontakten skal ha en koordinerende rolle innad i kommunen og bistå både med påvirkning, profilering og gjennomføring i samarbeid med leder av Nullvisjonen.

Målgrupper 

Nullvisjonen i Agder hadde i starten voksne rollemodeller som hovedmålgruppe. Over tid har profilen blitt mer ungdomsrettet, med klubbesøk og deltakelse på skoler. Store utfordringer i forhold til ungdommers kjøreatferd gjør det viktig å rette seg mot denne målgruppa. Samtidig er ikke foreldregenerasjonen glemt ut. Gjennom møter med foreldregrupper i skoler og barnehager formidler Nullvisjonslederne viktig informasjon om trafikksikkerhet, og prøver å oppmuntre voksne rollemodeller til å ta ansvar for trafikkatferden.

Nullvisjonslederne arrangerer og deltar på en rekke aktiviteter:

 Ungdomsprosjektet
 Kurs for politikere kommunalt ansatte, lærere i ungdomsskolen og bedrifter 7
 HMS-kurs for kommunalt ansatte som kjører bil i jobb
 Kurs for russestyrer for alle videregående skoler i Vest-Agder
 Tilstedeværelse på større arrangement med informasjonsopplegg om nullvisjonen og trafikksikkerhet
 Rådgivning for TS-plan og annet planverk i kommunene
 Refleksdemonstrasjon for elever i grunnskolen  Trafikksikkerhetsrelaterte prosjekter i kommunene
 Drift av Nullvisjonens egen hjemmeside
 Produksjon av filmer med holdningsskapende innhold
 Salg av trafikksikkerhetseffekter

Ungdomsprosjektet er et kjøreadferdsprosjekt for ferske bilførere i risikogruppen 18- 24 år. Deltakelse er gratis, og ungdommene forplikter seg til å delta på kurskvelder, samt å følge trafikkreglene, kjøre ansvarlig og å være gode forbilder i trafikken. Målet er at de sitter igjen med økt praktisk og teoretisk kunnskap, i tillegg til positive holdninger til trafikksikkerhet, som kan spres videre til venner og familie. Som belønning for å følge prosjektet kan man velge mellom sikkerhetsreparasjon av egen bil eller en sikkerhetsfokusert opplevelsesdag på Rudskogen motorsportsenter.

Nullvisjonen har en egen hjemmeside. Denne er svært populær både i og utenfor Agder og gir en meget god oversikt over den omfattende aktiviteten som drives av Nullvisjonslederne. I tillegg til er den et imponerende oppslagsverk for aktuell informasjon om trafikksikkerhet. Sjekk ut www.nullvisjonen-agder.no/

Det er laget flere kortfilmer til bruk i det holdningsskapende arbeidet. Disse retter seg mot alle trafikantgrupper og viser hvordan dårlige holdninger kan resultere i skader og ulykker. Filmene brukes i undervisning og finnes på Nullvisjonens hjemmeside.

Nullvisjonslederne skal i liten grad involvere seg i vurderinger om fysiske tiltak. Slike henvendelser videreformidles til kommune, Statens Vegvesen eller fylkeskommunen for vurdering. Dette prinsippet har vist seg å fungere bra, og det er økende forståelse blant publikum om at det ikke ligger i Nullvisjonens mandat å fronte fysiske tiltak.

Evaluering 

Det er gjort en omfattende evaluering av Nullvisjonen i Agder, gjennom to omganger med både før- og etterundersøkelser. Evalueringen viste en positiv utvikling i bevissthet rundt trafikksikkerhet i deltakende kommuner, samt bekreftet et ønske om videreføring av dette viktige arbeidet. Fylkeskommunen har siden fulgt opp dette.

Funnene i evalueringen var blant annet:

 Vesentlig forbedret kjennskap til nullvisjonen og innholdet i de lokale tiltakene i regi av Nullvisjonen i Agder
 Økt tro på visjonen om null drepte eller hardt skadde
 Tendens til bedret atferd, selv om dette ikke er statistisk signifikant
 Signifikant endring av bilbeltebruk i Nullvisjonsområdene
 Markant økning i bruk av refleks i Nullvisjonsområdene
 Media har hatt stor betydning for Nullvisjonens suksess
 Fokus på, og bevissthet rundt trafikksikkerhet har økt
 Nødvendig med et eget trafikksikkerhetsprosjekt for å opprettholde fokus
 Nullvisjonen er godt kjent i kommunene på grunn av en godt synlig og dyktig prosjektledere
 Atferdsendringer tar tid

Økonomi var største barriere mot videreføring. Dette er løst ved at Nullvisjonen er gjort permanent og finansieres over fylkeskommunens driftsbudsjett.

Ressursene som legges inn i Nullvisjonen anses som vel anvendte, og deltakelse er heller ikke kostbart for kommunene, siden de ikke lenger stiller med egne midler inn i arbeidet, men nå i stedet deltar med en stillingsressurs inn i arbeidet. Kommunene sitter igjen med svært mye trafikksikkerhet for denne innsatsen.

Organisering og videreføring 

Forebyggende trafikksikkerhetsarbeid er et viktig satsingsområde i fylkeskommunen, og permanent videreføring av tiltaket er i samsvar med fylkeskommunens strategi.

Det har vært prøvd ut ulike organisasjonsmodeller i nullvisjonsområdene. Dette har gitt nyttig erfaring for løsningen som er valgt når Nullvisjonen er gjort permanent. Ved oppstart var det viktig med en topptung styringsgruppe med deltakelse fra politisk ledelse i kommunene. Behovet for politisk deltakelse har avtatt over tid etter hvert som nullvisjonsarbeidet har blitt godt innarbeidet i de deltakende kommunene.

Driften av Nullvisjonen i de ulike regionene styres nå av en administrativt oppnevnt arbeidsgruppe. Gruppene er satt sammen med deltakere fra kommunene, Statens vegvesen, fylkeskommunen, Trygg Trafikk og politiet. Disse rapporterer til styringsgrupper med deltakelse fra fylkeskommunen, Statens vegvesen og av utvalgte rådmenn i deltakerkommunene.

Det er ønskelig å ta Nullvisjonen med inn i et sammenslått Agderfylke, og å tilrettelegge for at arbeidet kan spres inn i kommunene i Aust-Agder. Her er det behov for nytenkning knyttet til hvordan Nullvisjonslederne opererer, samtidig som man er avhengig av at det settes av økonomiske midler til å ansette Nullvisjonsledere i Aust-Agder. Vest-Agder fylkeskommune er innstilt på å være rause med tanke på hvordan eksisterende Nullvisjonslederne kan operere, for at Nullvisjonen i fremtiden skal bli en ettertraktet trafikksikkerhetsressurs for et samlet Agder.

7.5 Finansiering av fylkeskommunens trafikksikkerhetstiltak 

Trafikksikkerhetsarbeid er et langsiktig arbeid som krever stabil og forutsigbar finansiering for å gi resultater. Her er fylkeskommunen en viktig bidragsyter gjennom de årlige budsjettene.

Den største barrieren mot videreføring av Nullvisjonen var en anstrengt kommunal økonomi, knyttet til årlig driftstilskudd. Ved at Nullvisjonen ble gjort permanent med finansiering over samferdselsseksjonens drift- og vedlikeholdsbudsjett har det vært mulig å tilby våre dyktige Nullvisjonsledere faste og varige stillinger. Dette har blitt svært godt mottatt og løsningen gir nødvendig fleksibilitet for driften av Nullvisjonen.
I tillegg til fylkeskommunens finansiering bidrar Statens vegvesen årlig med 500.000,- til som tiltaks- og aktivitetsmidler for Nullvisjonen.

Totalt bruker Vest-Agder Fylkeskommune i 2017 om lag 4 mill. kr til drift av de tre tiltakene, der om lag 3 mill. kr går til driften av Nullvisjonen i Agder, mens resterende midler går til drift av fellesprosjektene 18pluss og Trafoen. Bevilgningene håndteres over drift- og vedlikeholdsbudsjettet, slik at de justeres for lønns- og prisvekst, som er viktig for å kunne håndtere normal lønnsjustering i henhold til avtaleverket for disse stillingene.


Kopiert sept. 2017
Torstein Salvesen
www.nullvisjonen-agder.no

Snart er våren her - og en "ny" gruppe trafikanter


Med våren får vi pånytt en stor «ny» gruppe kjøretøy inn i trafikkbildet.

Du har kanskje ikke lagt merke til at motorsyklene stort sett har vært borte fra veiene en tid – men nå kommer våren, og med det er MCene tilbake i trafikkbildet.

Oppfordringen fra motorsyklistene er ikke til å misforstå når de sier «SE OSS» - for det er dessverre en kjensgjerning at bilførere rett og slett overser MC (og mopeder) i for mange tilfeller.

  • Problemet er ikke at motorsykler og mopeder er "usynlige".

Problemet er at bilførerne ikke er innstilte på å se etter motoriserte tohjulinger. I følge en rapport fra Transportøkonomisk institutt er det mest å hente på å skape større bevissthet om motoriserte tohjulinger hos bilførerne. Det nederlandske forskningsinstituttet SWOV er av samme oppfatning og konkluderer i en fersk studie med at bilførerne må få gjentatte påminnelser om å se etter motorsykler og mopeder.

Derfor har motorsykkelfolket gjennom NMCU arrangert SE OSS aksjoner hvert annet år siden 1994, i år blir det aksjon 22.april flere steder i Vest Agder – blant annet med utgangspunkt i Søgne.

Målet med aksjonen er å «vekke» medtrafikantene – og vise at nå øker antallet MC og mopeder på veiene igjen, og denne gruppen som har 12 ganger høyere dødsrisiko. Denne risikoen kommer ikke av en overhyppighet av ulykker – men fordi føreren ikke har et solid bur av stål rundt seg slik bilistene har, men kun sitt eget personlige verneutstyr i form av kjøredress og hjelm m.m.

Om våren kommer altså nypussede og flotte motorsykler ut på veien, klare for en ny sesong. Samtidig vet vi at føreren ofte er langt mere «rusten» - innøvde kunnskaper fra fjoråret er litt ute av kroppen og man må ha en ny tilvenning. Derfor arrangerer både NMCU (Norsk motorsykkel union) og NAF MC ulike «rustløsningskurs» og kjørekurs både for erfarne og uerfarne motorsyklister utover vår og forsommer.

Er du blant MC folket kan du også ha god nytte av den nye filmen fra NMCU: «Full kontroll»:


Er du bilfører så er oppfordringen klar: Følg med og SE mopeder og MC, de er små i bildet – og det er lett å ikke oppfatte at de kommer like fort som den store lastebilen – som du frykter.                           
Vi i Nullvisjonen ønsker deg en sikker hverdag i trafikken
Mvh
Tom Erik Dønnestad
Nullvisjonen


Du kjenner vel Carl?

Vår venn Carl er opptatt av atferd i trafikken.

Carl serverer dette med teskje og en snert av humor, men budskapet er klart og alvorlig nok:

Vår atferd i trafikken er avgjørende når ulykkestallene skal ned.

Kopier, lån, stjel, del, lik, bruk i vei...


Mellom 30 og 40 versjoner av CARL kan du se her:
http://www.nullvisjonen-agder.no/2-sider/189-gjor-som-carl.html 

Noen smakebiter her:








Mvh Torstein Salvesen
Nullvisjonen i Lister
www.nullvisjonen-agder.no



Hva med kjørekulturen i Kvinesdal?

Kvinesdal har de siste årene vært rammet hardt når det gjelder trafikkulykker. Ser vi på de siste seks årene, fra 2011 til 2016, ser det slik ut mht antall trafikkdrepte:

Farsund 0 drepte, Hægebostad 1, Lyngdal 2, Sirdal 2, Flekkefjord 3, Kvinesdal 6.

I tillegg har vi de hardt skadde.

Flere innbyggere i Kvinesdal har sagt til meg at det nok dessverre blir flere senere – og at det har mye med kjørekulturen å gjøre. Vel, det vet nok kommunens innbyggere best selv, men en ugrei kjørekultur er ikke et ukjent fenomen rundt i bygde-Norge. Kanskje er det på tide å snakke høyt om dette? Det er kanskje nyttig å gå litt i seg selv angående kjørekultur og holdninger + ta saken opp med sine venner, kolleger, naboer og familiemedlemmer. En kjørekultur er ikke noe som gjelder en enkelt – det er noe som preger eks. en vennegjeng.

De aller fleste trafikkulykker skyldes trafikanters atferd. Noen tar feil valg når det gjelder fart, ruskjøring, bilbeltebruk, telefonbruk i bil, hjelm, refleks eller annet. Disse valgene kan gå ut over dem selv, deres passasjerer eller andre i trafikken.

Holdninger og atferd hos barn og ungdom preges direkte av foreldrenes holdninger. Dette tar de med seg som ferske sjåfører. Aksepterer man som voksen eks. trimming av mopeder og biler, høy fart eller ruskjøring, så legges mye av grunnlaget for en uheldig kultur. Tar man motsatt standpunkt, bygges det en god kultur. Start når barna er små – og fortsett. Man kjører f.eks. alltid med bilbelte som foreldre dersom man ønsker at barna skal få en god vane med dette. Man lar heller ikke en 12-åring kjøre moped. Heldigvis er det mange gode forbilder blant foreldre!

Risikoen for ungdom i trafikken er meget høy. De har 40 ganger mer risiko for å havne i en utforkjøring eller møteulykke enn voksne. I tillegg er det for ungdom i bygde-Norge 5 ganger høyere ulykkesrisiko enn for by-ungdom. Ja, avstandene er større, det er lite busser, det kjøres mer, veiene er dårligere… Og alt dette taler for å være ekstra forsiktige.

Vi har rett og slett ikke flere å miste – ikke i noen kommuner.



Torstein Salvesen
Nullvisjonen i Lister
www.nullvisjonen-agder.no