Du kjenner vel Carl?

Vår venn Carl er opptatt av atferd i trafikken.

Carl serverer dette med teskje og en snert av humor, men budskapet er klart og alvorlig nok:

Vår atferd i trafikken er avgjørende når ulykkestallene skal ned.

Kopier, lån, stjel, del, lik, bruk i vei...

Mellom 30 og 40 versjoner av CARL kan du se her:
http://www.nullvisjonen-agder.no/2-sider/189-gjor-som-carl.html 

Noen smakebiter her:

Mvh Torstein Salvesen
Nullvisjonen i Lister
www.nullvisjonen-agder.no

Blindsoner

Hva med kjørekulturen i Kvinesdal?

Kvinesdal har de siste årene vært rammet hardt når det gjelder trafikkulykker. Ser vi på de siste seks årene, fra 2011 til 2016, ser det slik ut mht antall trafikkdrepte:

Farsund 0 drepte, Hægebostad 1, Lyngdal 2, Sirdal 2, Flekkefjord 3, Kvinesdal 6.

I tillegg har vi de hardt skadde.

Flere innbyggere i Kvinesdal har sagt til meg at det nok dessverre blir flere senere – og at det har mye med kjørekulturen å gjøre. Vel, det vet nok kommunens innbyggere best selv, men en ugrei kjørekultur er ikke et ukjent fenomen rundt i bygde-Norge. Kanskje er det på tide å snakke høyt om dette? Det er kanskje nyttig å gå litt i seg selv angående kjørekultur og holdninger + ta saken opp med sine venner, kolleger, naboer og familiemedlemmer. En kjørekultur er ikke noe som gjelder en enkelt – det er noe som preger eks. en vennegjeng.

De aller fleste trafikkulykker skyldes trafikanters atferd. Noen tar feil valg når det gjelder fart, ruskjøring, bilbeltebruk, telefonbruk i bil, hjelm, refleks eller annet. Disse valgene kan gå ut over dem selv, deres passasjerer eller andre i trafikken.

Holdninger og atferd hos barn og ungdom preges direkte av foreldrenes holdninger. Dette tar de med seg som ferske sjåfører. Aksepterer man som voksen eks. trimming av mopeder og biler, høy fart eller ruskjøring, så legges mye av grunnlaget for en uheldig kultur. Tar man motsatt standpunkt, bygges det en god kultur. Start når barna er små – og fortsett. Man kjører f.eks. alltid med bilbelte som foreldre dersom man ønsker at barna skal få en god vane med dette. Man lar heller ikke en 12-åring kjøre moped. Heldigvis er det mange gode forbilder blant foreldre!

Risikoen for ungdom i trafikken er meget høy. De har 40 ganger mer risiko for å havne i en utforkjøring eller møteulykke enn voksne. I tillegg er det for ungdom i bygde-Norge 5 ganger høyere ulykkesrisiko enn for by-ungdom. Ja, avstandene er større, det er lite busser, det kjøres mer, veiene er dårligere… Og alt dette taler for å være ekstra forsiktige.

Vi har rett og slett ikke flere å miste – ikke i noen kommuner.

Torstein Salvesen
Nullvisjonen i Lister

www.nullvisjonen-agder.no

SIKRING AV BARN

I Stortingsmelding 40 om trafikksikkerhet kan vi lese dette:

Bakovervendt sikring av barn i alderen 1–3 år i bil er registrert fra 2010. I løpet av denne perioden er andelen barn som er sikret bakovervendt økt fra 20 prosent til 49,3 prosent.

Økt bevissthet etter diverse informasjonskampanjer gir økt sikkerhet for barn.

Mvh
Torstein Salvesen
www.nullvisjonen-agder.no

Bilbelte

20. oktober = nasjonal refleksdag

SYKKELHJELM

I den nylig framlagte Stortingsmelding 40 om trafikksikkerhet kan vi lese om en svært god utvikling mht bruk av sykkelhjelm.


Bruk av sykkelhjelm blant barn under 12 år er økt fra 62,9 prosent i 2006 til 86,6 prosent i 2015. 

Tilsvarende har bruken av sykkelhjelm blant ungdom/voksne fra og med 12 år økt fra 31,8 prosent i 2006 til 56,1 prosent i 2015.

Mvh
Torstein Salvesen
www.nullvisjonen-agder.no

REFLEKS - DU VELGER SELV

Ferske tall for refleksbruk i Norge viser at 43% bruker refleks langs landevei utenfor tettbygd strøk. I tettbygde strøk er bruken nede i 28%. Alt for mange går «usynlige» rundt i trafikken i mørket, og 7 av 10 bilister har opplevd å nesten kjøre på en slik mørklagt fotgjenger uten refleks.

Det er ikke påbudt å bruke refleks, men det er et av de mange gode valg man kan ta i trafikken. Refleks reduserer risikoen for å bli påkjørt i mørket med 85%.

Foreldre er meget flinke til å utstyre sine barn med refleks, men en del glemmer å gjøre seg selv synlig.

De to aldersgruppene som blir mest påkjørt er eldre og ungdom – de samme gruppene som er aller dårligst til å bruke refleks. Og, ja, mange av påkjørslene skjer i mørket.

Sannsynligvis har du både refleksvester, refleksbrikker og annet i ditt hjem. Du velger selv om du tar dette i bruk. Tenk på deg selv, men tenk også på bilister som ikke ønsker å kjøre på deg. 
Jeg håper du gjør deg synlig i høst! Den nasjonale refleksdagen er 20. oktober – en slags siste frist.

Mvh
Torstein Salvesen
Nullvisjonen i Lister

www.nullvisjonen-agder.no 

Nullvisjonens trafikkvettregler

Det viktigste bidraget til videre nedgang i antall trafikkdrepte er vår egen atferd - vårt trafikkVETT. 

Veitrafikkloven regulerer trafikken på en god og trygg måte, men mange omkommer likevel pga av egen og andres atferd - en atferd som IKKE følger reglene.

Hva er det viktigste mht TRAFIKKVETT? Vi har prøvd å sammenfatte dette i 7 punkter.

I Norge har vi både Fjellvettregler og Sjøvettregler som gir gode råd og vink og retningslinjer for fornuftig atferd til fjells og på sjøen. Det er livreddene regler.

Det er lurt å ha noen få knagger å henge sikkerhet på - til sjøs og til fjells. Slik er det også i trafikken. 

KOPIÈR OG DEL GJERNE...


NULLVISJONENS TRAFIKKVETTREGLER

Antall drepte og hardt skadde skal ned. Det er viktig at biler og veier er tryggest mulig, men viktigst av alt er VÅR EGEN ATFERD – de fleste ulykker skyldes oss selv!

1. FART

Hold fartsgrensene og avpass farten etter vær, føre og trafikk.

2. BILBELTE

Bruk alltid bilbeltet, både i forsetet, baksetet og i buss.

Husk riktig sikring av barn.

3. RUS – TRØTTHET

Vær alltid rusfri når du kjører.

Vær også obs mht trøtthet og medisiner.

4. TELEFON

Bruk lovlig håndfriløsning

- og unngå å klikke på telefonen når du kjører.

5. REFLEKS

Gjør deg godt synlig når du går eller løper i mørket

- og alltid når du sykler, kjører moped/mc eller rir.

6. HJELM

Reduser faren for hodeskader ved å bruke hjelm

når du sykler eller kjører moped/mc.

7. VIS HENSYN

Vær en medspiller i trafikken, vis hensyn til andre

trafikanter og bidra til at alle kommer trygt hjem.

Mvh

Torstein Salvesen
www.nullvisjonen-agder.no

På tide vi tar oss sammen!

Mange mister livet i trafikken på grunn av bruk av mobiltelefon. Det går enten ut over dem selv, eller de som blir påkjørt – eller begge parter. Uoppmerksomhet er medvirkende årsak til ca. 30% av dødsulykkene i trafikken – og det er dessverre åpenbart at telefonbruk er sentralt i dette bildet.

Daglig møter man sjåfører som har øynene på telefonen i stedet for på trafikken. Mange farlige situasjoner oppstår. Det er på høy tid å snakke med ganske "store bokstaver" om at dette ikke er akseptabelt. Begynn med deg selv - fortsett med familie, venner, kolleger, naboer...

Sommeren 2016 har det vært mange dødsulykker i vårt lille land. Uoppmerksomhet nevnes dessverre svært ofte som årsak, og telefonbruk er et av de største problemene. Bare i løpet av juni og juli omkom det 38 personer i Norge. Snart foreligger tallene for august – det er ikke lystig lesing. Og bak tallene vet vi hva det ligger av tragedier for mange familier.

Vi må rett og slett ta oss sammen - bruk av mobiltelefon bak rattet må bli sosialt uakseptabelt - på samme måte som ruskjøring. Vi må slutte å taste på telefonen når vi er i trafikken, fokuset må være på veien og medtrafikanter. Si ifra! Ikke sitt på med noen som tekster uten å reagere.

Telefonbruk fører til både utforkjøringer, møteulykker og påkjørsler av fotgjengere.

Slå av mobildata når du kjører – du slipper da mange fristende pling-pling.

Det er forbudt å taste og surfe på mobilen mens du kjører bil. Slik bruk er heller ikke tillatt om mobilen sitter fast i en holder.

Du kan starte opp og avslutte en samtale dersom mobiltelefonen befinner seg i en holder, eller kan styres via håndfrie løsninger som en knapp på rattet eller lignende.

Kjør forsiktig – god tur!                                                                                                                               

Torstein Salvesen
Nullvisjonen
www.nullvisjonen-agder.no

Sommertid, trafikk, bil og hygge...

Mange bruker bilen til og fra feriemålet, noen har reisen som mål og for mange er hele ferien avhengig av at bilen fungerer…

Dette løser vi enkelt ved å la bilen få service, drivstoff og omtanke – bilen er jo i bunn og grunn en mekanisk innretning som bare trenger litt vedlikehold, evt litt delebytte – og vips så er den en trofast tjener i mil etter mil…

Men hvem passer på bilen, hvem er den omsorgsfulle «mammaen eller pappaen» som ser til «barnet» - som passer på at bilen har gode og riktige sko, som ser til at den blir smurt og stelt, og får riktig mat og ikke har for mye i ryggsekken når vi skal ut på tur? Hva med at «barnet» ikke legger ut på turer eller i forhold man ikke behersker…

Joda – vi kan se parallellene og forstår sammenhengen, vi passer på barna – og vi må gjøre det samme med bilen. For hverken barna eller bilen gjør nødvendigvis det vi forventer, uten vår hjelp…

Som bileier vil vi passe på – og det er smart å gi bilen en ekstra tanke før turen, har den fått service, er dekkene gode og tenker vi over hvordan vi laster og belaster bilen? Er bilfører klar til tur – uthvilt, kjent med nye utfordringer og kjøremønstre – og ikke minst kjent med bilen slik den er i feriemodus?

Bilen på sommerferie er ofte på ukjente veier – og med andre utfordringer enn i hverdagen, ekstra last, lengre turer – høyere fart, og kanskje er det til og med slik at både fører og passasjerer ikke er helt i feriemodus, men enda stresser litt – for å rekke frem, for å kjøre litt ekstra mens barna sover, for å rekke neste ferge osv.

Bilferie er en flott ferieform, både i vårt eget vakre og langstrakte land og i andre land – og om du har et mål, så la også turen være en del av reisen og opplevelsen, planlegg turen – men ta deg tid til stopp som ikke er planlagt, se på naturen og andre opplevelser underveis – nye oppdagelser som gir både glede og hvile for alle.

Bilfører trenger både avbrudd og hvile, man trenger mat og drikke – og vi trenger hygge på veien. Og mest av alt oppnår vi hygge når alt fungerer, bilen er i orden, reisefølget er tilfreds og humøret er godt. Det å oppleve reisen sammen med andre – dele utsikt og inntrykk, legge planer og snakke sammen er god reisekultur – og det hjelper føreren å være våken og tilstede.

Tom Erik Dønnestad
Nullvisjonen

ønsker god tur.

Ferietrafikken tar liv

Sommermånedene ligger dessverre høyt på statistikken over trafikkdrepte. Det kjøres mye og langt på ferie, og det er stor trafikk og mye kø på veiene. Mange kjører på nye steder, sola steiker, unger maser etter is, køen og irritasjonen øker, ferja må rekkes, det foretas farlige forbikjøringer og så plinger det i telefonen…

Et godt råd for de som skal på bilferie er å beregne god tid og ta det med rolig – det er ferie. Andre råd kan være å stoppe på rasteplasser og ta en is der det passer – det er ikke premie til førstemann i «mål». Hold god avstand til bilen foran, minst 3 sekunder. Hold plassen din i køen. Kjører du forbi vil du sannsynligvis ta igjen en ny kø etter kort tid – det er ferie og stor trafikk, og sannsynligvis mye veiarbeid man må ta hensyn til. Slå av mobildata når du kjører – du slipper da mange fristende pling-pling. Vær nøye med å sikre bagasje, og unngå løse deler i bilen – får du en bråstopp er løse deler livsfarlige. Spis, drikk vann, bytt sjåfør, stopp for å sove om du er trøtt. Sørg for at alle i bilen bruker bilbeltene sine.

De fire største årsakene til trafikkdød er for høy fart, ruskjøring, manglende bruk av bilbelte og uoppmerksomhet. Det siste skyldes dessverre alt for ofte at noen har hatt oppmerksomheten på telefonen i stedet for på trafikken.

Skal du på ferie til utlandet? Mye tyder dessverre på at mange nordmenn legger fra seg sine gode holdninger og vaner nå de kjører i utlandet. TNS Gallup viste oss i fjor tall som sa at 9% dropper bilbeltet dersom de kjører i et land der bruk av bilbelte er mindre vanlig enn i Norge. 10% sier i samme undersøkelse at de dropper hjelm når de kjører moped eller MC slike steder. 12% sier ifølge Europeiske Reiseforsikring at de gjerne kjører bil selv om de har drukket alkohol når de er i utlandet.

I Tyskland dør det ca. 3.500 mennesker i trafikken årlig. Europa (EU) samlet ca. 25.000. I Thailand ca. 26.000.

Norge hadde i 2015 færrest dødsulykker i trafikken i hele verden pr. million innbyggere. Likevel snakker vi om ca. 10 mennesker i snitt pr. måned – med en stygg topp i feriemånedene med ca. 50% flere enn i en «vanlig» måned. Det døde 117 mennesker i norsk trafikk i 2015. I tillegg hadde vi ca. 700 hardt skadde.

Til nå i 2016 ligger dødstallene i trafikken høyere enn i fjor. 
Kjør forsiktig – god tur!                                                                                                                               

Torstein Salvesen
Nullvisjonen
www.nullvisjonen-agder.no

Kurs - Nullvisjonen i Lister

Et av de viktigste arbeidsfeltene for Nullvisjonen er kursvirksomhet.

Vi holder infokurs om trafikksikkerhet for alle aldersgrupper og i mange ulike sammenhenger. 

De siste to årene har det blitt over 70 kurs årlig for mellom 3 og 4000 deltakere.

Vi takker!!! Bra og komme rundt til flest mulig folk!!

BARNEHAGE

• Informasjon for ansatte
• Foreldremøter med vekt på eks. sikring av barn i bil og foreldrenes rolle i trafikkopplæring

BARNESKOLE

• Informasjon for elever på småskoletrinn og mellomtrinn
• Informasjon for ansatte
• Foreldremøter med vekt på både hjelm, refleks, sykkel, sikring av barn i bil og foreldrenes rolle

UNGDOMSSKOLE

• Informasjon for elever generelt
• Eget opplegg for 10. trinn - og spesielt for grupper med trafikk valgfag
• Informasjon for ansatte
• Foreldremøter med vekt på sykkel, hjelm, mopedkjøring og foreldrenes rolle

VIDEREGÅENDE SKOLE

• Informasjon for alle trinn, men stor vekt på trafikksikkerhetsdager og lignende arrangementer
• Informasjon for ansatte

UNGDOMSPROSJEKT

• Årlige ungdomsprosjekt med informasjon for ungdom i alderen 18-24, besøk av sannhetsvitner, deltakelse på 18pluss-kurs og banekjøring på RUDSKOGEN

ARBEIDSPLASSER/ENHETER

• Informasjon og førstehjelp for ansatte i private bedrifter/arbeidsplasser, kommunale enheter

IDRETTSKLUBBER

• Informasjon for både ledere og aktive ungdommer og voksne i klubber og foreninger med vekt på transport til og fra trening og arrangementer

FORENINGER/KLUBBER

• Informasjon for ulike foreninger som eks. Lions, NAF, pensjonistforeninger...

NYE NORDMENN

• Informasjon for nye nordmenn holdes på norsk eller engelsk
• Grunnleggende om norsk trafikk for gående ogsyklister, det å være passasjer buss og bil

POLITIKERE

• Informasjon for kommunestyrer, fylkespolitikere, utvalg

Mvh
Torstein Salvesen
Nullvisjonen i Lister
www.nullvisjonen-agder.no

Løse gjenstander i bil

Her kan du se en miniforelesning på et par minutter.

Mvh

Torstein Salvesen

www.nullvisjonen-agder.no

Må du kjøre dine barn til og fra skolen?

Mange skoler over hele landet har ugreie trafikale tilstander like ved porten ved skolestart og spesielt ved skoleslutt pga et alt for stort antall foreldrebiler.

De fleste skoler har som regel greie parkeringsplasser for de ansatte, busslommer for skolebussene, plasser for elevenes sykler, fortau for de som går til skolen og noen få av- og påstigningsplasser for eks. drosjer og foreldrebiler.

Ikke plass til et stort antall privatbiler

Plassen som er avsatt for foreldrebiler er ofte dimensjonert for en håndfull biler, og plassforholdene rundt skolen tillater heller ikke mer. Dette fungerer bra dersom 10-12 foreldre kjører sine barn til og fra skolen, men det blir nærmest kaos dersom 60-70 foreldre gjør det samme.

Skoler i hele landet opplever dette – også skoler i Lyngdal og i resten av Listerregionen. Mange skoler opplever farlige situasjoner når mange foreldrebiler skal parkere, snu og rygge og det er elever på vei ut og inn av bilene – og på vei til og fra skolen som gående. Nesten-ulykker er det flere av – også noen påkjørsler. I de fleste tilfeller går det bra, men ved mange små hendelser øker risikoen for en tragisk ulykke. Kan vi få bort de små hendelsene, er mye gjort.

Må du kjøre barna?

Tenk over om du virkelig må kjøre dine barn til og fra skolen. Mange skoler har ulike «gå til skolen»-aksjoner/konkurranser og kampanjer for «aktive skolebarn». Mange skoler har også via FAU lagd hjertesoner rundt sine skoler – et hjerte tegnet på kartet over skolens nærområde. Foreldre oppfordres til å levere og hente sine barn utenfor dette hjertet. Det oppnås to ting – flere barn som går et stykke vei til og fra skolen (godt hjerte – folkehelse) og mindre trafikkaos (godt hjerte – omsorg) ved skoleporten.

Skoler opplever også at biltrafikken er betydelig større dersom det regner. Man kan undre seg, for tidligere brukte barn regntøy da de gikk til skolen i slikt vær. Nå blir de kjørt til døra. Kan man kalle dette en bjørnetjeneste?

Noen velger å kjøre sine barn fordi det er stor trafikk på skoleveien – trafikk som er der fordi det er så mange foreldre som kjører sine barn. Ser du den onde sirkelen?

Noen må kjøre barna

Barn som har for lang eller særlig farlig skolevei får tilbud om skoleskyss. Noen foreldre vurderer skoleveien som for farlig for sine barn, men får avslag på skoleskyss. De velger da å kjøre sine barn selv. For noen er dette helt ut forståelig. Noen foreldre må kjøre sine barn fordi de eks. går med krykker en periode. Det finnes også andre spesielle behov, funksjonshemninger mm. Selv om man tar med alt dette, blir det på en vanlig skole ikke mer enn en håndfull foreldrebiler, kanskje 10-12? Dette er skolens trafikale forhold dimensjonert for.

Problemene oppstår når det kommer 60-70 andre biler med elever som burde spasert selv.
Tenk over om du virkelig må kjøre dine barn til og fra skolen.

                                                                                                                                          

Torstein Salvesen
Nullvisjonen
www.nullvisjonen-agder.no

Er 45+ de nye verstingene??

De nye verstingene?

Det er nå sjåfører over 45 år som dominerer politiets statistikker over bøter, forelegg og prikkbelastning. Både Øystein Krogstad og Sigbjørn Rygg i Utrykningspolitiet (UP) karakteriserer nå denne aldersgruppen som de nye verstingene, og det er et stort flertall menn bak tallene. 45+ generasjonen får nå flere forelegg enn ungdommene. Foreleggene for ungdommer går stadig nedover, mens de skyter i været for foreldregenerasjonen.

Det er en påfallende sammenheng med politiets tall og observasjoner og statistikken over trafikkdrepte. Antall trafikkdrepte i denne aldersgruppen har ingen nedgang de siste årene, og menn er i stort flertall også her.

Statistikk for de siste 15 år viser en god nedgang mht antall trafikkdrepte for alle aldersgrupper, men altså bortsett fra generasjonen 45+. Antallet trafikkdrepte i alderen 45-64 har vært stabilt i 15 år.

Det er fortsatt ungdommer 18-24 år som utgjør størst andel av de trafikkdrepte, men tallene for denne aldersgruppen er på vei i riktig retning – og har vært det lenge. Slik er det også for alle andre aldersgrupper. Hvorfor er det ingen nedgang for generasjonen 45+?

Fine biler og god råd

Politiets forteller at generasjonen 45+ ofte har de fineste bilene, de har god råd og de bryr seg lite om størrelsen på de foreleggene som ilegges. Det de bryr seg om er hvordan de ligger an mht antall prikker. Det er viktig å beholde førerkortet – resten kan man jo betale seg ut av. Slike holdninger møter politiet ofte.

Nyere biler har mye sikkerhetsutstyr og teknikk som gjør dem tryggere, og marginene er mer på sjåførens side om noe skulle skje. Men mye av den fordelen store gode biler og innebygd sikkerhet gir, bli «spist opp» dersom farten er for høy og noe uventet skjer.

UP stiller seg nå spørsmålet om antall prikker som skal til før førerkortet inndras bør ned.

Holdninger og atferd

UP’s oppfatning er at mange i aldergruppen 45+ ikke ser noe galt i å kjøre for fort, gjerne mye for fort. Det er for mange sosialt akseptert å bryte fartsgrenser, og forelegg for fart er noe man prater om med et smil. Og dersom man er tatt for fartsoverskridelser på 40-50 km/t, er det politiet som kritiseres fordi de hadde kontroll på en rett og oversiktlig strekning.

Mange av de UP stopper har barn eller ungdom med seg i bilen. Hvordan påvirkes disse dersom de vokser opp med at det er ok å bryte regler i trafikken? De lærer jo samtidig at eksempelvis stjeling er galt. Ingen dør vel av stjeling? Men fart er årsak til svært mange dødsfall i trafikken.

Det prates ofte om de unges holdninger i trafikken – noe må gjøres…
Men, hvor får de sine holdninger fra?

Fokus på 45+

Det har i mange år vært fokusert mye på trafikksikkerhet for små barn og sikring av dem i barneseter. Dødstallene er minimalisert. Det har også vært god innsats mot barn og ungdom med eks. bruk av refleks og hjelm. Gode tall der også. Tiltakene er mange mot unge sjåfører. Nedgangen i dødstall er stor. Fokuset har også vært rettet mot generasjonen 65+ med gode resultater. Aldergruppen midt på har det vært fokusert lite på. Kanskje kan økt fokus på disse gi resultater?

                                                                                                                                           

Torstein Salvesen
Nullvisjonen
www.nullvisjonen-agder.no

Eldre i trafikken har høy risiko

Trafikkdrepte i alderen 65+

De fleste vet at de yngste bilførerne er mest utsatt for ulykker i trafikken – der aldersgruppen 18-24 er spesielt utsatt. Ulykkestallene viser at risikoen er «normal» for den voksne generasjonen etter at ungdomsalderen er tilbakelagt, men så stiger den for de eldre.

Eldre er en utsatt gruppe når vi snakker om trafikkulykker. Samtidig er det viktig å få med at eldre er forskjellige, akkurat som alle andre trafikanter. Mange eldre er gode til å kjøre bil, flinke til å bruke refleks og har god helse og selvinnsikt i egne ferdigheter.

Men når vi ser på statistikk for bilførere som er 65-74 år, er ulykkestallene høye. For bilførere over 75 år er ulykkestallene dessverre enda høyere, nesten på nivå med ungdommene.

For aldersgruppen 65+ har de siste 15 årene vist en svak, men jevn nedgang i antall trafikkdrepte. 2013 og 2014 viste høye ulykkestall, mens de foreløpige tallene fra 2015 heldigvis igjen tyder på at nedgangen fortsetter.

I 2014 var ca. 25% av de trafikkdrepte over 65 år. I 2015 var andelen ca. 20%.

Det blir flere og flere eldre i trafikken

Antall eldre over 75 år som har førerkort har femdoblet seg de siste 10 årene. Dette skyldes en økende andel eldre i befolkningen generelt, og det viser også at eldre ønsker å fortsette å være i aktivitet med ulike reiser og ferier.

For 10 år siden var det ca. 100.000 førerkortinnehavere over 75 år i Norge. Nå er antallet ca. 500.000 – en enorm økning. Økningen vil nok fortsette, da andelen som har førerkort i aldergruppene som nærmer seg 75 år er meget stor i forhold til tidligere.

Dødsraten for bilførere over 75 år er i dag fem ganger høyere enn for gjennomsnittsbilisten. Ulykker der eldre trafikanter er involvert får oftere et fatalt utfall enn for ulykker der yngre er involvert. Kroppen tåler rett og slett mindre med årene.

Vi må være forberedt på at det økende antallet eldre i trafikken også kan vises i ulykkesstatistikken. Men vi må også forebygge best mulig.

Hva kjennetegner eldres situasjon som trafikanter?

Mange eldre opplever redusert helse og fysikk. Dette kan gå ut over for eksempel syn, hørsel, mobilitet, reaksjonstid og hukommelse.

Kanskje kjører man sjeldnere bil, og får dermed mindre trening mht kjøreferdigheter. Jevnlig vedlikehold/trening gir bedre ferdigheter og mer trygghet.

Ulykkestyper for eldre

Flest eldre dør i ulykker med bil, enten som førere eller som passasjerer. Det er også høye tall for de som er utsatt for påkjørsler av bil, buss og trikk. Tallene er for lave mht eldres refleksbruk. Ofte er det dessverre en sammenheng med påkjørsler her.

Der eldre blir påkjørt av en bil, viser statistikken at bilfører også ofte er en eldre person.

Temaet venstresving i kryss er viktig å merke seg. Mange eldre kolliderer med møtende biler når de skal svinge på eller av en vei – situasjoner der de krysser motgående kjørebane og har vikeplikt. Ulykkene skjer ofte fordi den eldre enten ikke har sett møtende trafikk eller har feilvurdert avstand og fart.

Hva kan vi gjøre?

Mange eldre ønsker å friske opp kunnskaper om trafikk – og spesielt bilkjøring. Trafikkmengden øker, nye motorveier bygges, det bygges nye rundkjøringer og plandelte kryss o.l.

De populære kursene «Bilfører 65+» er nå tilbake og kan anbefales. Etter tre år uten kurstilbud er det nå full fart igjen med kursing. Statens Vegvesen holder månedlig kurs ved sine trafikkstasjoner i Flekkefjord og Mandal, ingen i Lyngdal foreløpig – men altså mange tilbud rundt en halvtimes kjøring østover eller vestover. Man melder seg på via nettsidene til Statens Vegvesen eller Nullvisjonen.

Flere tusen bilførere har gjennomført «Bilfører 65+», og tilbakemeldingene er svært gode. Kursene består av to samlinger på 3-4 timer, ingen eksamen eller risiko for å miste førerkortet – bare god og hyggelig repetisjon og påfyll. Deltakerne er selv med på å bestemme innholdet i kurset, og temaer kan være forbikjøring, lysbruk, motorvei, lyskryss, rundkjøringer mm.

                                                                                                                                          

Torstein Salvesen
Nullvisjonen
www.nullvisjonen-agder.no

18-24 åringer i trafikken

1 av 4 trafikkdrepte er i alderen 18-24

Antall trafikkdrepte i Norge går heldigvis nedover, og tallene viser at vi har hatt mer enn en halvering av ulykker med dødelig utgang de siste 10 årene. Andelen av de drepte i alderen 18-24 år har derimot vært ganske konstant i lang tid. Denne gruppen utgjør hele 25% av de trafikkdrepte – en stor overrepresentasjon i statistikken. Tallene som gjelder ungdom går også ned, men andelen en av fire er altså fortsatt ganske lik.

Ungdom er en ekstra ulykkesutsatt gruppe, og de fleste ulykkene skjer om natten i helgene. Og, som for alle andre aldersgrupper, skyldes de fleste ulykker atferd – de valg man foretar i trafikken. Man kan ta feil valg mht fart, bilbelte, rus, telefonbruk, oppmerksomhet, tretthet, hjelm, refleks mm.

Mye mer enn tall

Det er positivt at dødstallene er på god vei nedover, men for venner, kolleger, medelever og familie som sitter igjen etter å ha mistet en ungdom er statistikk uinteressant. De opplever et meningsløst tap og en sorg og smerte som er vanskelig å fatte. Mange andre i lokalsamfunnet opplever også sorgen og tapet. Hver eneste dødsulykke er en stor tragedie – det er ikke et tall. Mange av oss er direkte berørt, og nesten alle kjenner noen som har mistet en av sine i trafikken.

Gutter er mer risikoutsatt enn jenter

I tenårene gjennomgår hjernen en enorm utvikling, og den delen av hjernen som vurderer risiko og konsekvens av handlinger – frontallappen – utvikles tidligere hos jenter enn hos gutter. Mens en gutt kan bli ca. 25 år før frontallappen er ferdig utviklet, er denne utviklet for jentene når de er ca. 20 år. I tillegg har guttene større hormonelle endringer som påvirker blant annet impulsivitet.

Dette medfører at jentene bedre skjønner hva handlinger kan medføre. De aller fleste ulykker skyldes egen atferd, og de fleste trafikkdrepte ungdommer i alderen 18-24 år er gutter. Jentene som omkommer er oftest passasjerer.

Guttene vet godt hva som er fornuftig og riktig, men lysten på spenning og moro vinner ofte. Ønsker om utprøving av grenser og behov for gruppetilhørighet påvirker trafikkatferden. For jentene vinner oftest fornuften.

Hva kan vi gjøre?

Voksne har sterk innflytelse på ungdom, og foreldre er i praksis trafikklærere for sine barn i deres første 18 leveår – før trafikkskolene overtar. Foreldres holdninger og atferd i trafikken påvirker barn og ungdom langt mer enn en trafikkskole kan klare på noen få timer. I disse årene kan man legge et godt grunnlag. Gode holdninger leder oftest til god atferd.

Oppfølging og dialog videre når ungdommene er blitt mopedister og bilister hjelper også. Å ha voksne rundt seg som bryr seg betyr mye.

Trafikkundervisning og ulik ferdighetstrening i barnehage og grunnskole følges godt opp av de videregående skolene ved at disse arrangerer egne trafikksikkerhetsdager, dager som inneholder informasjon, møter med sannhetsvitner, simulerte ulykker og ulike aktiviteter.

I Vest-Agder fylke satses det spesielt mot den utsatte ungdomsgruppen 18-24 år gjennom tiltakene 18pluss og Nullvisjonens ungdomsprosjekt. Selv om gutter er spesielt utsatte, er deltakerne ganske likt fordelt mellom kjønnene. Og – selv om gutter er senere utviklet mht å kunne vurdere risiko og konsekvens, er de ikke immune. All informasjon og fokus på trafikksikkerhet hjelper – det vet vi.

                                                                                                                                           

Torstein Salvesen
Nullvisjonen
www.nullvisjonen-agder.no

Glemte Erna noe?

I nyttårstalen sa vår statsminister: «2015 ble året med færrest antall drepte i trafikken i moderne tid. Bilene og veiene våre blir stadig tryggere.»

Ja, Erna har rett. Biler blir stadig sikrere, og de ulike bilfabrikkene konkurrerer nå mer om dette enn om motorkraft. En god utvikling.

Ja, Erna har rett. Veiene blir stadig sikrere, og fokuset på bygging av nye 4-felts veier har aldri vært større. Det samme kan vi si om sikring av tunneler, sideterreng, utbedring av kryss, romlefelt osv. En god utvikling.

Men, den viktigste faktoren for økt trafikksikkerhet er vår egen atferd. De aller fleste ulykker skyldes at trafikanter tar feil valg, og menn rammes mest. 75% av de trafikkdrepte er menn. I tillegg må det nevnes at hele 25% av de drepte er i alderen 18-24 år – høyrisikoalderen.

Viktigst av alt er våre holdninger i trafikken. Holdninger til fart, ruskjøring, bruk av bilbelte, bruk av telefon i bil, vikeplikt, refleks, hjelm, sikring av barn mm.

Trafikksikkerhet er en dugnad der vi alle må bidra! Vi kan mer enn halvere antall trafikkdrepte om alle holder fartsgrensene, kjører rusfritt, bruker bilbeltet og lar telefonen ligge.

Torstein Salvesen
Nullvisjonen
www.nullvisjonen-agder.no