Min er større enn din


Jungelens lov om «den sterkestes rett» gjelder sikkert i jungelen – jeg har vært lite der – men er det ikke snodig at denne loven ofte anvendes i trafikken?


Jeg har i mange år opplevd følgende.


Jeg har to biler – en liten vanlig nr. 2 bil mange vil kalle «konebil», og en stor og barskere «mannebil».


Når jeg kjører i 80 i «konebilen» kjører svært mange forbi, nesten uansett forhold. Trailere presser seg helt opp i bakluka, og store fine biler av typen «mannebil» skal tydeligvis vise at «min er større enn din», og drar forbi.


Når jeg kjører i 80 i «mannebilen» er jungelens lov om «den sterkestes rett» tydeligvis på min side, for da er respekten og samspillet der. Ingen problemer med nærgående trailere og farlige forbikjøringer.


Det må nevner at begge bilenes speedometer er målt, den ene viser 85 når reell fart er 80 mens den andre viser 82.



Mvh
Torstein Salvesen
Nullvisjonen

nullvisjonen-agder.no

71% har nesten kjørt på en fotgjenger uten refleks


I en fersk landsdekkende undersøkelse sier 71% av de spurte at de som bilfører har opplevd å nesten kjøre på en fotgjenger uten refleks. Da skulle man tro at disse bilførerne og deres familier hadde lært, men det virker ikke slik. Kun 29% av den voksne befolkning bruker refleks sier de nasjonale reflekstellingene for 2013. På bygda er det noe bedre – i byer dårligere.

Bilister blir skremte og sinte på fotgjengere uten refleks, men når de selv går ut av bilen og er fotgjengere går de uten refleks.

Svært mange av dødsulykkene for fotgjengere skjer i mørket, og det er dem uten refleks som rammes. Refleks reduserer risikoen for å bli påkjørt i mørket med 85%.




Mvh
Torstein Salvesen
Nullvisjonen i Lister

www.nullvisjonen-agder.no

Ruskjøring

Sterke medisiner preger tallene - snakk med din lege og ditt apotek om du er i tvil. En sløv medisinert bilist er like farlig som en promillekjører.


"En trafikkulykke er et bestillingsverk"

Se hvordan avtroppende politistasjonssjef Bjart Gabrielsen forklarer trafikkulykker.
Gabrielsen har også fartstid i UP.




Mvh
Torstein Salvesen
www.nullvisjonen-agder.no

Fokus på hjelm og belte

Nullvisjonen, Lyngdal ungdomsskole og Lyngdal kristne grunnskole (u-trinnet) starter mandag 6. oktober en 4-ukers kampanje for bruk av sykkelhjelm og bilbelte.

Kampanjen retter seg mot hjelmbruk for de som sykler til og fra skolen – og mot bilbeltebruk for de som bruker skolebuss.

Vi starter kampanjeperioden med kick-off for hvert klassetrinn, der elevene får informasjon gjennom fakta, bilder og filmklipp om hvor viktig det er å bruke hjelm og bilbelte.

Elevene skal krysse av på et skjema på veggen i klasserommet de dagene de har brukt sykkelhjelm eller bilbelte til og fra skolen. Alle med minst 18 slike godkjente dager er med i trekningen av et stort antall gavekort à kr. 1.000,- etter kampanjeperioden. Premiene er sponset av Lyngdals markedsforening, Sparebank 1 og Nullvisjonen i Lister.






Mvh

Torstein Salvesen
Nullvisjonen

Vanlige gangfelt er ikke trygge

Opprettelse av et vanlig gangfelt gir ikke trygghet. Faktisk kan det bli mer utrygt. Transportøkonomisk institutts effektliste viser at ulykkene øker betydelig. Kanskje fordi fotgjengere ikke ser seg for godt nok?

MEN: Dersom gangfeltet er opphøyd eller lysregulert gir det stor økning i tryggheten - antall ulykker går betydelig ned. Se tabell.

Statens Vegvesen fjerner ofte gangfelt, eller bygger dem om. Tabellen nedenfor viser hvorfor. Det er sikkerhet det er snakk om.





Mvh
Torstein Salvesen
Nullvisjonen i Lister
www.nullvisjonen-agder.no



Kanskje øke bøtesatsene??

De aller fleste bruker bilbelte. Kampanjer gjennom mange, mange år har hjulpet!
MEN, hvordan skal vi få DE SISTE %-ene til å bruke bilbeltet??

Kanskje ved å øke bøtesatsene?? Hva med 10.000? Kanskje det er et språk de skjønner???
For 98% vil ikke dette ha betydning, for de bruker alltid beltet.





Mer enn 40% av dem som omkommer i trafikken brukte ikke bilbelte.
Beregninger de siste årene viser at ca. 40-50 liv kunne vært spart hvert år dersom alle hadde brukt bilbelte.
Vi i Vest-Agder har et forbedringspotensiale viser en stor bilbeltekontroll i september 2014.


Statens Vegvesen gjennomførte i september 2014 en stor bilbeltekontroll i hele landet. Denne var VARSLET på forhånd.

Hele landet
68000 biler kontrollert
812 gebyrer
Dvs. at 98,8% brukte bilbelte

Region Sør
12073 biler kontrollert
188 gebyrer
Dvs. at 98,4% brukte bilbelte

Hele Agder
3295 biler kontrollert
45 gebyrer
Dvs. at 98,6% brukte bilbelte

Vest-Agder
1393 biler kontrollert
27 gebyrer
Dvs. at 98,1% brukte bilbelte

Tallene ser umiddelbart HØYE og fine ut, men de burde absolutt vært 100%.
Mer enn 40% av dem som omkommer i trafikken brukte ikke bilbelte, og Vest-Agder kommer dårligere ut enn resten av landet ser vi.

Mange av gebyrene skyldes dårlig sikring av barn i bil.

Mvh
Torstein Salvesen

Ny trafikksituasjon fra 14. august



 

I august hvert år fylles veiene igjen av skolebarn – noe som for de yngste er en helt ny situasjon. Etter en lang ferie må også de eldre elevene venne seg til å ferdes i skoleveiens trafikk igjen.

 
Bilister får også flere myke trafikanter å forholde seg til hver morgen og ettermiddag. Det er viktig å være oppmerksom på at veiene nå fylles med barn igjen – barn som ikke har en forutsigbar atferd i trafikken, barn som har liten erfaring med trafikk.
Bilistenes oppgave å øke oppmerksomheten og senke farten.

 

De fleste foreldre er flinke til å gå sammen med barna til skolen i starten – eller organisere seg i følgegrupper. Barn trenger trafikkopplæring, og de trenger å få erfaring og trygghet. Selv om skolene hjelper til, har foreldrene hovedansvaret for denne opplæringen.

 

Noen foreldre vurderer skoleveien som så usikker at de velger å kjøre sine barn til og fra skolen. Ja, for noen kan dette dessverre være helt reelt, men man må vurdere om det er helt nødvendig for sikkerheten eller om det kun er av praktisk årsaker.

 

Mye foreldrekjøring fører også til mer trafikk på skoleveien, det blir flere uoversiktlige situasjoner når mange biler skal kjøre, stoppe, parkere, rygge og snu like i nærheten av skolene. Mange skoler har trange forhold, og to ganger om dagen fylles området av gående, syklister, mopeder, skolebusser, drosjer og privatbiler – alle samtidig – og på et lite areal. Trenden er heldigvis at de fleste skoler og kommuner jobber fram løsninger for å skille de ulike trafikantene mest mulig fysisk ved at eks. skolebussenes plasser og foreldreparkering legges et stykke fra skolen.


Mange skoler/kommuner har ulike «Gå/sykle til skolen» - aksjoner. Fordelene trafikkmessig er åpenbare. I tillegg kommer fordeler som aktiv start på dagen, frisk luft og mosjon.

 

Til slutt:
Hvert år melder politiet om forenklede forelegg og førerkortbeslag like i nærheten av skoler – foreldre som råkjører sine egne barn til skolen. Hm…

 

 

Mvh
Torstein Salvesen
Nullvisjonen i Lister

www.nullvisjonen-agder.no

Sommer nå, men snart høst og VEIBELYSNING

Veibelysning redder liv.

Les her i dette sammendraget hva Transportøkonomisk TØI sier om saken. Tallenes tale er klar. Mer lys - mer sikkerhet.



Vegbelysning

KILDE:
Transportøkonomisk institutts t
rafikksikkerhetshåndbok oppsummerer mer enn 2000 nasjonale og internasjonale forskningsrapporter om trafikksikkerhet. Her kan du på en enkel måte få svar på hvilke trafikksikkerhetstiltak som virker og hvor kostnadseffektive de er.
tsh.toi.no

Vegbelysning reduserer antall dødsulykker i mørke med ca. 60%. For personskadeulykker ble det funnet en reduksjon på 14% som er statistisk pålitelig. Virkningen på materiellskadeulykker er omtrent like stor, 16%.


Dødsulykker
Alle ulykker
-60
Personskadeulykker
Alle ulykker
-14
Materiellskadeulykker
Alle ulykker
-16

Ulykker utenfor tettbygd strøk:
 
Dødsulykker
Alle ulykker
-87
Personskadeulykker
Alle ulykker1
-13
Materiellskadeulykker
Alle ulykker
-27

For møteulykker, påkjøring bakfra og eneulykker ble det funnet reduksjoner på mellom ca. 40 og 50%. Disse virkningene er sterkt påvirket av resultatene av Wanvik (2007B). Denne undersøkelsen baseres på et meget stort datamateriale, men har ikke kontrollert for trender eller forstyrrende variabler.

Når man ikke inkluderer denne undersøkelsen i analysene er virkningene som følgende:
-møteulykker: -20%
-påkjøring bakfra: -41%
-eneulykker: -5%

I noen land er belysningen av veger og gater blitt redusert i bestemte perioder for å spare energi. Virkningen av å redusere belysningen på antall ulykker virker negativt inn:

Personskadeulykker
Ulykker i mørke
+17
Materiellskadeulykker
Ulykker i mørke
+27

OBS:
Statistikken viser hvor mye vegbelysning hjelper – og hvor stygge tallene blir om belysningen fjernes. Dette må lære oss at det er langt større ulykkesrisiko der det mangler vegbelysning. Både fotgjengere og syklister må være ekstra oppmerksomme langs slike veier – og da er refleks en selvfølge – noe annet er direkte livsfarlig. Bilister må være oppmerksomme på at det kan ferdes myke trafikanter uten refleks – selv om man ikke skulle tro det i 2012. Tall fra Trygg Trafikk sier at 7 av 10 voksne ikke bruker refleks. Livsfarlig!




Mvh
Torstein Salvesen
Leder
Nullvisjonen i Lister

www.nullvisjonen-agder.no

Miljøgater redder også liv

TØI viser her at det hjelper godt å lage såkalte MILJØGATER der bilenes fart går ned og trafikken foregår mer på de myke trafikantenes premisser:


Foto: Riksantikvaren


Miljøgater

Transportøkonomisk institutts t
rafikksikkerhetshåndbok oppsummerer mer enn 2000 nasjonale og internasjonale forskningsrapporter om trafikksikkerhet. Her kan du på en enkel måte få svar på hvilke trafikksikkerhetstiltak som virker og hvor kostnadseffektive de er.
tsh.toi.no


En miljøgate er en veg der gjennomkjøring er tillatt, men hvor vegen er bygget om slik at den innbyr til lav fart, høy oppmerksomhet og hensyntaken til lokaltrafikk. Elementer som kan inngå i ombyggingen er:


  • Gang- og sykkelveger
  • Humper og/eller opphøyde gangfelt
  • Fortausutvidelser i kryss
  • Vekselvise innsnevringer av kjørebanen (siksakmønster)
  • Gjennomgående kantstein på sideveger i kryss for å understreke vikeplikt
  • Busslommer avgrenset med kantstein
  • Oppmerking av parkeringsplasser, kombinert med forbud mot å parkere utenfor oppmerkede plasser
  • Refuger i gangfelt
  • Beplantning og møblering av fortau og trafikkøyer
  • Belysning
    For å skape et estetisk tiltalende inntrykk, benyttes ofte materialer av god kvalitet og en bevisst variert utforming, som forskjellige typer heller og gatestein som f eks brukes på fortau og ved opphøyde gangfelt. Det er anlagt miljøgater i flere tettsteder i Norge. Årlig åpnes 1-5 nye miljøgater på riksveg i Norge (Elvik 1993). Tilsvarende opplysninger for fylkesveger og kommunale veger er ikke funnet.
    Tabell 3.2.1: Virkninger av miljøgater på antall ulykker. Prosent endring av antall ulykker


Prosent endring av antall ulykker
Skadegrad i ulykken
Ulykkestyper som påvirkes
Beste anslag
Personskadeulykker
Alle ulykker
-35
Materiellskadeulykker
Alle ulykker
-27



Miljøgater reduserer antall personskadeulykker med 25-45% og antall materiell­skade­ulykker med 15-35%. Virkningen på ulykkene har sammen­heng med hvor stor fartsnedgang miljøprioritert hovedveg fører til. I gjennomsnitt for de stedene tallene over bygger på, gikk farten ned fra 54,9 til 46,0 km/t. Trafikkmengden gikk i gjennomsnitt ned med ca 3,5%. Figur 3.2.1 viser sammenhengen mellom hvor mye gjennomsnittsfarten er redusert ved anlegg av miljøgater og endringer i antall personskadeulykker. De loddrette linjene viser usikkerheten i endringer i antall ulykker.


Nedgangen i ulykkestall er større jo større ned­gangen i fart er. Denne sammenhengen er trolig reell, selv om de prosentvise endringer i antall ulykker er usikre, fordi ingen av undersøkelsene har kontrollert for en eventuell regresjonseffekt i ulykkestall. Søylen lengst til venstre i figur 3.2.1 viser at antallet personskadeulykker ikke er redusert i byer og tettsteder der miljøgaten ikke har ført til fartsnedgang. I disse byene og tettstedene er det funnet en økning av antall personskadeulykker på ca 55%, men denne økningen er ikke statistisk pålitelig.


Ulykkesnedgang oppnås bare dersom fartsnedgang oppnås. Ulykkesnedgangen øker med økende fartsnedgang opp til ca 50% for personskadeulykker og ca 33% for materiellskadeulykker.


OBS:
Statistikken viser at miljøgater reduserer personskadeulykker med opptil 50%.

Sammendrag av
Torstein Salvesen
Nullvisjonen i Lister

www.nullvisjonen-agder.no
 




INFO-brosjyrer

Nullvisjonen har lagd 16 ulike brosjyrer om ulike temaer innen trafikksikkerhet. Disse kan lastes ned fra vår nettside, eller sendes til deg om du ønsker det. Ta kontakt.



Nedlasting herfra:

http://www.nullvisjonen-agder.no/index.php/component/content/article/2-sider/127-vare-brosjyrer.html




Vi i Nullvisjonen lurte lenge på om "det var noen vits i" å legge disse brosjyrene ut på vår nettside - det måtte jo være nok å dele dem ut på kurs og stands osv. + på kommunenes servicetorg.




VI TOK FEIL - og godt er jo det.
Brosjyrene er noe av det mest populære på vår nettside.




Eksempel:























Mvh
Torstein Salvesen
Leder
Nullvisjonen i Lister
www.nullvisjonen-agder.no

Snart sommer - dessverre


Neida, vi er nok mange som gleder oss til sommeren, men så var det trafikken da…

De første 5 månedene av 2013 viste en positiv utvikling mht trafikkdrepte. Vi hadde da færre drepte enn i rekordåret 2012. Men, så nærmeste eksploderte det med tragisk mange dødsulykker i sommermånedene. Det spekuleres i om en årsak er at været var fint og veiene var tørre. Slike forhold frister til mye kjøring og høy fart – og dermed økt risiko.

 

Det snakkes for tiden mye om generasjonen 40+ med fin bil, god råd og aggressiv kjøring. Ja, det var disse som preget økningen i dødstallene i 2013 – mye pga fart. Færre unge ble drept.

 

De 5 første månedene av 2014 er snart over. Igjen viser tallene at vi går i positiv retning, men nå er det snart sommer. Dessverre? Mange i vårt lille land står i fare for å dø i sommertrafikken. Hvordan går det i sommer? Det er mye opp til oss selv. Mer enn 7 av 10 ulykker skyldes vår egen atferd – de valg man tar. Ukentlig kan man lese i regionens aviser om ruskjøring og ekstrem fart. Da balanserer man på en knivsegg. Hvilken side ramler man ned på?

 

Listeregionen hadde ikke dødsulykker i fjor sommer, men fikk dessverre to om høsten.




Mvh
Torstein Salvesen
Nullvisjonen

www.nullvisjonen-agder.no

Å vinne med ei halv pølse…


For et par uker siden lå vi midt i en uendelig lang bilkø ned fra fjellet. Køen fløt greit i 80 km/t og avstanden mellom bilene var god. Folk kjørte greit og trygt hjemover.

I speilet så jeg en sølvgrå Volvo lang der bak som startet med et par forbikjøringer av både en og flere biler. Det var kanskje noe som hastet? Den gode avstanden mellom bilene ble raskt fylt opp hver gang bilen kastet seg inn i køen igjen.

Etter 14 eller 15 forbikjøringer – jeg kom litt ut av tellingen – tenkte jeg at han vel snart måtte skjønne at dette ikke var noen vits. Ja, det var en han, og en hun satt ved siden av. I baksetet var det to eller tre barn – det så jeg da vi var forbikjøring nr. 7 eller 8. Mange av de 7-8 forbikjøringene jeg så foran meg skjedde på uoversiktlige steder.

Jeg vil tro mange i køen ristet på hodet denne dagen. Han ristet sikkert på hodet selv av alle oss mange titalls tullinger i den endeløse køen som lå der og sinket trafikken i 80 i 80-sonen.

Etter en stund tok vi oss et pølsestopp på vår faste «pølse-bensinstasjon», og da jeg parkerte så jeg at den sølvgrå Volvoen også stod der.

Det var i pølsekøen jeg skjønte alt sammen. Der stod det to voksne og to barn, og han hadde allerede spist ei halv pølse.

Jeg sa ikke noe da. Men nå: Gratulerer med seieren!





Mvh
Torstein Salvesen
Nullvisjonen i Lister

www.nullvisjonen-agder.no

Fart dreper

Les her hva TØI sier om fart:



Transportøkonomisk institutts trafikksikkerhetshåndbok oppsummerer mer enn 2000 nasjonale og internasjonale forskningsrapporter om trafikksikkerhet. Her kan du på en enkel måte få svar på hvilke trafikksikkerhetstiltak som virker og hvor kostnadseffektive de er.

En av de faktorer som i sterkest grad påvirker antall ulykker og ulykkenes alvorlighetsgrad er trafikkens gjennomsnittsfart. Økt fart reduserer sikkerhetsmarginene under kjøring, ved at føreren tilbakelegger en større avstand før han eller hun rekker å reagere på en fare, og fordi feilmarginene blir mindre når føreren reagerer på en fare.

Noen førere vil hevde at de er mer våkne og raskere til å reagere når de kjører fort enn når de kjører sakte. Simulatorstudier (Törnros, 1995) gir litt støtte til dette, men forskjellene i reaksjonstid er uhyre små og ingen førere kan kompensere for høyere fart ved å reagere raskere og riktigere.

For å sikre en forsvarlig avveining mellom ønsket om å komme fort fram og ønsket om få ulykker, er fartsgrenser innført i alle land. Bare deler av motorvegnettet i Tyskland har fri fart. Norge har hatt fartsgrenser på alle offentlige veger siden 1912. Mange andre motoriserte land har i lange perioder hatt fri fart på deler av vegnettet.

Skilting

Det skilles mellom to typer fartsgrenser: generelle og særskilte. De generelle fartsgrenser er i Norge fastsatt i veitrafikkloven og er 50 km/t i tettbygde strøk og 80 km/t utenfor tettbygd strøk. Generelle fartsgrenser skiltes vanligvis ikke, men det er etter hvert blitt vanlig å skilte fartsgrense 50 km/t. Andre fartsgrenser enn de generelle kan innføres for bestemte vegstrekninger eller til bestemte tider av den som har myndighet til å vedta særskilte fartsgrenser. Denne myndigheten ligger hos politiet i byer og tettsteder, hos Statens vegvesen for riks- og fylkesveger utenfor tettbygd strøk og hos kommunen for kommunal veg. Særskilt fartsgrense skal alltid skiltes.

Tabell 3.11.2: De forventede virkninger på antallet skadde og drepte av de endringer i fartsgrenser (km/t) som anses som mest aktuelle i Norge er beregnet til følgende.


Fartsgrense

Gjennomsnittsfart (km/t)
Prosentvis endring av antall drepte, hardt skadde eller lettere skadde
Før
Etter
Fart før
Fart etter
Drepte
Hardt
Lettere
90
100
87,3
89,3
+13
+8
+4
90
80
87,3
84,8
-14
-9
-5
80
90
77,6
79,6
+13
+8
+4
80
70
77,6
75,1
-14
-9
-5
80
60
77,6
70,1
-36
-26
-14
70
60
67,9
65,4
-14
-9
-5
60
50
59,4
55,9
-19
-13
-7
50
40
49,5
46,0
-19
-13
-7
50
30
49,5
40,5
-42
-30
-16
40
30
39,6
36,1
-19
-13
-7

OBS:
Statistikken viser at fart og ulykker henger farlig tett sammen. Det kan eks. ikke fokuseres nok på ungdom og fart.


Sammendrag av
Torstein Salvesen
Nullvisjonen i Lister

"EU-kontroll"

Jeg har tenkt litt på en sak...


Hvorfor må bilen min på «EU-kontroll», (periodisk kjøretøykontroll) mens jeg ikke må det selv - som person?
Hvem skaper flest ulykker – bilene eller bilførerne?

TØI har «førerfeil» helt øverst på sin liste over ulykkesårsaker.

Burde vi være villige til å tenke på mer direkte veiledning?

Hva med en Periodisk førerkontroll? Helt ufarlig, ganske rimelig og med effekten: Flere blir bevisste på at trafikk kan være farlig - og at akkurat MIN trafikkatferd kan utgjøre en forskjell.
 

Bakgrunn

 
  • Biler over 4 år må inn til kontroll hvert 2. år, men bilførere skal i dag bare kontrollere og vurdere seg selv.
  • Ulike yrker har diverse systemer for etterutdanning, resertifisering og helseattester, men bilførere skal i dag bare kontrollere og vurdere seg selv.
  • Yrkessjåfører og utrykningssjåfører må hvert 5. år gjennomføre en omfattende etterutdanning, men vanlige bilførere skal i dag bare kontrollere og vurdere seg selv.
  • Et av de nylig offentliggjorte 122 tiltakene er å vurdere om 65+ skal gjøres obligatorisk, men foreløpig er det slik at etter dagens ordning skal bilførere dag bare kontrollere og vurdere seg selv.
Hvem er de proffe i trafikkundervisning?
Jo, trafikkskolene - og de finnes over hele landet.
"EU-kontroll" av biler er satt ut til bilverksteder - veiledning av bilførere kan trafikkskoler ta seg av.



Periodisk førerkontroll = en obligatorisk veiledningstime


En periodisk førerkontroll kan for eksempel legges opp slik:

  • Hvert 5. eller 10. år har man plikt til å ta en veiledningstime/kjøretime på en trafikkskole. For eksempel kunne dette kravet gjelde for det året man fyller 20 år, 25 år, 30 år, 35 år osv. eller 20, 30, 40… Trafikkskoler finnes over hele landet og er dermed tilgjengelig for alle.
  • Innføringen kan evnt. gjøres trinnvis – her må man tenke langsiktig. Kanskje kunne man starte med de eldste, eks. 60 – 65 – 70 – 75?
  • Trafikkskolelæreren vil raskt kunne vurdere bilførerens ferdigheter og kunnskaper, og de vil kunne gi gode råd og snakke om holdninger. En slik kjøretime med veiledning vil kunne være en nyttig korreksjon for bilføreren – og en fin mulighet for å bli oppdatert om nye regler og nye risikofaktorer i et trafikkbilde i endring.
  • Man kan eventuelt også tenke seg en ordning der veiledningstimen må tas på nytt dersom man ikke kjører bra nok – på linje med periodisk kjøretøykontroll, der feil må utbedres.

Kostnader

Kostnadene for den enkelte bilfører vil bli minimale – en veiledningstime hvert 5. år koster lite. Trafikkskolene kan melde inn førerkortnummer til de som har gjennomført sin veiledningstime. Et enkelt digitalt system er lite ressurskrevende.


Trafikklærere

Behovet for flere trafikklærere vil bli overkommelig. Ved full innfasing av en pliktig veiledningstime – en «Periodisk førerkontroll» – hvert 5. år for alle fra 20 år til 75 år vil det for en kommune som Kr.sand med 85.000 innbyggere være behov for ca. 5-6 nye stillinger. Faser man dette inn trinnvis, vil en økt etterspørsel etter trafikklærere enkelt kunne tilfredsstilles.


Livslang læring

Vi må være villige til å tenke nytt når det gjelder trafikkopplæring som virkemiddel innen trafikksikkerhetsarbeid. Holdningsskapende og kunnskapsbyggende arbeid er en kontinuerlig prosess som må ha et langsiktig perspektiv. Pr. idag er det ingen oppfølging av bilførere fra man er 18 år og til man trenger en legeattest som 75-åring.

 
Er dette noe som burde vært vurdert endret og utredet?

Hva kan vi "risikere"? At flere blir bevisste på at trafikk kan være farlig?



Mvh
Torstein Salvesen
Leder
Nullvisjonen i Lister